deadknight | Entries tagged with bilde

Er det sommer, drar vi på tur til Melhus. Et kjempevakkert sted.

Vanskelig å komme med en meningsfull beskrivelse - stemningen snakker for seg selv, og - som vanligvis - er bildet bare en billig og kitschy imitasjon av det opprinnelige.

En veldig bra mulighet til å øve balanseringsevner.

Stillhet, skog, sti nedover. Denne sommerstemningen er min favoritt.

Vi fant et ødehus som er sannsynligvis erklært livsfarlig. Kan dere se at den høyre kanten faktisk henger i luften?

Vet ikke hva jeg burde skrive om interiørbildet. Noe om et ryddeprosjekt ville være svært smaksløst sagt, men jeg kan forestille meg hvordan kult dette stedet så ut i sine bedre dager.

Jeg ble nysgjerrig og fikk lyst til å oppdage huset...

...men oppgangen til loftet ble meget nøyaktig stengt med nåler. De ubrukte nålene står forlatt på trappa. Litt farlig - hadde jeg vært i live, ville jeg sikkert vært livredd.

Fordelen med å være en død ridder er nettopp det: man er ikke nødt til å være redd for å dø under ruinene. Heldigvis var jeg kledd i sivil - hadde jeg hatt rustning på meg, ville gulvet knekket under meg.

Er det ikke det som på amerikansk heter "creepy"?

For å gjøre opp til så mye horror: er det ikke det som heter "idyllisk"? Man kunne sitte ved vannet og gjøre ingenting annet enn å nyte den forfriskende atmosfæren for en evighet.

Nåværende sinnstilstand: fredelig

Det var usedvanlig fint vær i dag, så måtte vi absolutt gjøre noe annet enn å sitte hjemme og å være deprimert.

Det finnes mange vakre steder i området, men dette er vårt favorittsted i nærheten.

Foss ved stien.

Dette er ikke bare et rolig sted - dette er hvordan "sinnsro" kan defineres.

Granskog som speiles ned på vannet.

Solskinn over det rolige vannet - og over landskapet i bakgrunnen.

Nåværende sinnstilstand: forfrisket og relaksert

Skjønt at det finnes ikke upassende vær, bare upassende klær, men gledet meg over å ha litt fint vær, etter en uke med bergenske forhold.

Fredelig miljø, sol og vår.

Mitt vanlige problem med slike naturbilder: de alltid ser ut som billig kitsch, kan ikke sammenliknes med det opprinnelige.

Nåværende sinnstilstand: tired

Det er den ideelle måten å slappe av på - ikke anbefales til snobber, bortskjemte konsumdroider og trendy hipsterfolk.

Lei ut et lite hus på landet.
Invitér noen venner som deler din interesse i gitar og musikkteori, og som verdsetter og liker din kjæreste.

Nyt den rustiske stemningen, oppdag tidskapslene og bli inspirert.

Øv gitar sammen.
Bli fascinert av ferdighetene og teknikkene som dine venner allerede kan mestre. Vis dem dine egne, og del med dem det som du har allerede forstått av harmonilære.

Det er vanskelig å beskrive hvordan fantastisk denne ferien var. Jeg er heldigere og rikere enn hvilken som helst multimillionær. Fordi jeg har venner som er åpne mot slike opplevelser, er villige til å delta og er ikke bare "aksepterende" men ble gode venner med min kjæreste!

Noen av de feriebildene har jeg allerede delt på Mastodon, men herved presenterer jeg noen flere. De gir bare en blek imitasjon av den opprinnelige stemningen (omtrent det samme problemet som oppstår når jeg deler bilder som ble tatt her i Norge), men det er det beste jeg kan komme med.

Utsikt, med romantiske ruiner av kongeslottet i det fjerne.

Et absolutt rustisk og gammeldags gatebilde. Dere kan kalle meg for en enkel gutt fra bygda, men denne typen miljø kan jeg trives i.

Kirken som har stått her siden middelalderen...

...og ble renovert av forskjellige - like ukompetente - mennesker gjennom århundrene.

Siden jeg er så notorisk og uhelbredelig fiksert av død, blir jeg alltid fascinert av gamle kapeller. Å se et slik kapell alltid føles som å være hjemme, ja.

Denne bygningen ser ut til å ha stått ubrukt for flere tiår. En av våre venner synes at det pleide å fungere som postkontor eller en små dagligvarebutikk (som ikke finnes lenger, heller ikke på landet).

Ødehusproblemet ser ut til å være vanlig - ikke bare i Norge.
Denne bygningen som står nær jernbanen - kunne reddes - og innreddes som museum, for eksempel. En gammel dame som bor i området fortalte oss at dette spøkelseshuset var bebodd, i hennes barndom var det to familier som levde her.

Jeg synes dette huset fortjener en bedre skjebne.

Det tok en del mot å gå opp trappa på høyresiden og å kikke inn gjennom inngangsdøren.
Jeg så ingenting annet enn mørket - og kjente en kald, muggen og fuktig luft som fikk meg - ja, den døde ridderen som har ligget stille i sin mørke, forlatte krypt for flere århundre - til å føle ukomfortabelt. Nei takk, tenkte jeg, denne atmosfæren har jeg allerede fått mer enn nok av. Så fortsatte jeg ikke med urbex-aktiviteten.

Pub, eller Tscheherl som de pleide å kalle denne typen institusjon.
Akkurat det motsatte av de dyre, hyper-elegante og hypermoderne barene.
Jeg pleier å spare drikking til de spesielle anledningene - og denne ferien var nettopp en av disse anledningene. Ingen eksklusive cocktail'er, bare bra øl, fredelig stemning - og ved å sitte på veranda, skjønte vi hvorfor dette stedet fungerer som en perfekt tidskapsel.
Tiden virkelig stoppet her, som denne enorme klokken viser det til oss.

Og... for en overraskelse!

På toppen av keramikkovnen ble det utstilt - i tillegg til disse vintage vannflaskene på midten - to hjelmer som minnet meg om de hjelmene vi pleide å bruke i middelalderen.
Jeg hadde noe lignende på meg siste gang jeg var i krig... kan nesten ikke huske det nå.
Det eneste jeg vet er at jeg vil aldri gå i krig igjen.
Ekkelt er det. Krig fører til ingenting, og det er ingen som vinner. Det er ingenting heroisk eller romantisk ved å drepe folk. Det er ikke heroisk å dø fordi noen ble kommandert til å drepe deg. Ikke romantisk, fører til ingenting godt, og jeg skjønner ikke hvorfor de nåværende... ehhhem, maktpersonene nekter å innse det.

Men, om jeg blir steinrik, kommer jeg til å kjøpe et feriehus i dette området, slik at vi kan tilbringe noen rolige dager || uker her når som helst. Våre venner kan få nøkkelen og bruke huset når de har lyst til litt fred og ro mens vi er i Norge, tenkte jeg.

Nåværende sinnstilstand: nostalgisk
Her befinner jeg meg: hjemme igjen

Det er det jeg ser ut til å mangle.

Innesperret i leiligheten - og i min egen depresjon -, ved å gjøre ingenting annet enn å spille gitar eller å jobbe med deprimerende ting, måtte jeg innse: fortsetter jeg sånn, blir jeg helt muggen. Man kan ikke tilbringe sitt hele etterliv i en fuktig krypt med dårlig ventilasjon. Så dro jeg ut for å få litt luft, og dette gjorde jeg før det ble helt mørkt - noe som kan betraktes som en ekstremt stor prestasjon. En lang tur til midtbyen.

Naturligvis havnet jeg ved Nidarosdomen, fordi de gamle gravene rundt kirken får meg til å føle meg som hjemme.

Og her er en av de renoverte inngangene. Kongens inngang, for å være mer akkurat.

Nåværende sinnstilstand: blah
Øyeblikkets musikk: Impellitteri - War Machine

Vi tilbragte noen dager i Sverige, og - som vanligvis - var opplevelsen helt trivelig. Har alltid likt stedet - en veldig vennlig småby med en spesiell stemning.
Kanskje jeg er i ferd mot å bli gammel, men alkohol ikke frister meg i det siste og ikke skjønner hvorfor det er hovedattraksjonen for så mange mennesker. Å drikke i byen og å dumme seg ut er ikke morsomt i det hele tatt.
På den første natten fikk vi oppleve noe spennende: en ganske påvirket kvinne ble åpenbart sur på sin kjæreste, vi hørte henne skrike "Arnfinn! ARNFINN!" Vet ikke hva stakkars Arnfinn hadde gjort - eller hva han hadde feilet å gjøre -, men han skal forhåpentligvis skjerpe seg i fremtiden for å forebygge å få så mye kjeft.

Å ja. Vi vet at jeg er en så gledelig person, livets solstråle faktisk, men måtte innse at jeg burde begrense denne altfor livlige attityden.
Jeg hadde egentlig ingen planer om å oppdage byens mest deprimerende sider - kirkegården, baksiden av sykehuset med krematoriet -, men ved en tilfeldighet klarte jeg finne veien til disse oppmuntrende stedene.
Jeg vet at jeg trenger noen nær-livet-opplevelser istedet. Men fant noen vakre, gamle krypter ihvertfall - og det er nettopp det som fikk meg til å tenke litt: det er ikke slike deprimerende steder som burde få meg til å føle at "jeg hører hjemme her!"

Å kalle familiekrypten "hvilerom" (greit da, hvilorum som de skriver det på svensk) er svært, svært poetisk og romantisk etter min mening.

Et fint gravkapell. Kall meg morbid men jeg finner det vakkert.

Okay, tilbake til områdene som er bebodd av de levende. Sveriges våpenskjold med tre gullkroner - på Östersund sentralstasjon.

På veien hjem, prøvde jeg å ta noen bilder fra togvinduet - med variert suksess.
Landskap yeah.

Togstasjon yeah. Kanskje vi skal besøke bare Kopperå en annen gang.

Helt åpenbart at jeg har ikke særlig store ambisjoner om å bli fotokunstner. Det beklager jeg.

Nåværende sinnstilstand: tilfreds

Det var bare trivelig - den offisielle saken som måtte behandles var egentlig en unnskyldning til å reise litt.

En togtur som varer praktisk talt hele natten er alltid spennende og romantisk - dersom de andre, svært siviliserte passasjerer passer på å ha så korte telefonsamtaler som det går an, og dersom de ikke tvinger oss andre til å høre på hva de prater om. Hrrrrrr.
Det var meget behagelig å ankomme om morgenen når den hele byen bare begynte å våkne opp i det søvnige regnvær. Tok ikke særlig mange bilder, men for å bevise at vi virkelig reiste, herved publiserer jeg noen av dem (rotfl).

Kulturell bygning, eller hva.

Det er en så typisk Oslo-klisjé at jeg ikke ville la det være. Vakkert er det, samme hvordan stereotypisk det er.

Nok et (stereo)typisk postkort-emne, ikke sant? "Hilsen fra Oslo" eller hva.

Å ja! Wraps-overdose, det fikk vi, fordi det er så vanskelig å finne noe som helst spiselig (les: veganvennlig) enten på togstasjonen eller på flyplassen.
Kiosk- og spisestedeiere ser ut til å vite ingenting om at man kan bake veganske sjokoboller, kanelboller, croissant'er og cupcake'er. De er like uvitende om at man kan lage sandwich'er med plantebasert skinke, plantebasert ost, plantebasert salami, plantebaserte... planter, ehhhh.
Men veganske falafel-wraps'er fant vi.

Det er ingenting galt med veganske wraps'er. De er gode, seriøst. Bare at å spise dem tre ganger i løpet av mindre enn 24 timer kan vurderes som en overdose, ikke sant? Jeg ville ikke engang spise mine evige absoluttfavoritter 3 ganger om dagen.
Det er så utrolig enkelt å veganisere praktisk talt hva som helst man spiser, og nei, det blir ikke kjedelig eller smakløs!

Ja, det å være ridderlig betyr (blant annet) at man ikke bidrar til massedrap, voldtekt og tyveri. Man ikke betaler for at andre skulle gjøre de skitne oppgavene. Man ikke utnytter de svake, de hjelpeløse - med andre ord: dyrene).
Jeg kan ikke forestille meg noe som helst annet som kan være passende til en moderne ridder. Videre diskusjon av saken er unødvendig.

Flyturen tilbake var en av de aller beste jeg har noensinne opplevd. Fint vær, skinnende sol, og vi reiste på ettermiddagen.
Jeg er fascinert av fly.
Opplevelsen at flyet samler hastighet for å kunne heve nesa er en av de aller beste jeg vet om. (En av de aller beste tingene jeg kunne gjøre er å forbedre mitt ordforråd, før dere advarer meg om det.)
Øyeblikket av takeoff, når jeg kjenner at vi er endelig, endelig oppe i luften, og jeg ganske bokstavelig talt føler at jeg er endelig, endelig i mitt rette element - det finnes nesten ingenting annet som kunne fascinere meg mer. Når vi går høyere og høyere og enda høyere, føler jeg meg ubeskrivelig trygg og ender opp med å sove så fredelig som jeg kan ikke sove på jorden.
Jeg alltid blir trist og skuffet når jeg kjenner at vi senker ned fordi vi må lande. Skjønt at det har aldri eksistert et eneste fly som forble oppe i 6000...8000 m.o.h., men det er deprimerende, likevel.

Å ankomme til Værnes er alltid spennende, uansett. Kanskje dere husker det, flyene alltid ankommer over vannet. Jeg går ut fra at det er en interessant utfordring til pilotene, å senke flyet over vannet slik at vi lander nettopp ved punktet hvor vannet ender og landingsbanen begynner! Ikke senere. Men ikke tidligere heller, siden en gratis svømmetur og overlevelsestrening er ikke inkludert i flybillettenes pris.

Nåværende sinnstilstand: jeg bare tenker
Her befinner jeg meg: dessverre ikke på et fly, resten teller ikke
Øyeblikkets musikk: Ozzy & RR - Flying High Again

Bare en liten tur i nærheten.
Jeg er ikke noe enorm fotokunstner, men naturen heldigvis gjør jobben for meg. Det eneste jeg har til å gjøre er å trykke på kameraknappen.

Dette kan være potensiell coverart, synes jeg. Nå er det bare å lage passende musikk til det, hehh.

Mitt vanlige favoritttema. Solen skinner bak skogen.

Nå, det er det som jeg liker svært dårlig. Sammenliknet med den opprinnelige opplevelsen, er dette bildet bare en billig kitsch.

Forglemmegei. Så søte, små blomster.

Nåværende sinnstilstand: fredelig
Her befinner jeg meg: ...kan du gjette?
Øyeblikkets musikk: Tiamat - Astral Sleep

(Kan det hende at jeg burde være litt mer kreativ med titler?)

Er sliten men avslappet nå, etter å ha gått opp til festningen for å besøke de historiske hauwitzer'e.

Nei, det er ikke en selvmotsigelse: jeg er interessert i militærrelaterte ting, våpen, jagerfly, krigsskip, militære objekter - til tross for at jeg ikke bare hater krig. Jeg forakter krig, nemlig. Skjønner ikke hva vitsen er med å skyte folk som vi stempler som slemme, bare for at de skal skyte oss senere, fordi de stempler oss som slemme.
Men teknologien er interessant og spennende, uansett.

Tok en serie bilder med min - like historiske - såpeholder. Jeg foretrekker å bruke dette arkeologiske funnet istedet for å ta bilder med smartphone'en. Det får meg til å føle mer selvstendig, ikke så avhengig av sosial media. Her er noen utvalgte bilder, ihvertfall.

Dette kreative kunstverket er det som velkommer besøkere. Vennlig nok, ihvertfall.

Kreativt kunstverk p� transformatorskapet

Våpen-og ammunisjonlageret ser like vennlig ut, ja. Dekorative Cyprus-planter ved inngangen (i militærgrønn uniform, går jeg ut fra). Estetikk spiller en viktig rolle, også hos militære objekter!

Den første hauwitzer som vi traff. Åpenbart ikke i bruk, heller ikke når kongen er på besøk.

Inngang, yeah. (Nok en tittel uten mening. Kan det hende at jeg kunne ha en pen karriere som Insta-celeb?)

Er det bare jeg som er altfor følsom, eller er det virkelig smakløst gjort, å plassere toalettet like nær minnestedet? :{

Endelig. Festningen.

To dører, men begge er stengt.

Utsikt, yeah. (Ja, selvkritikkfunksjonen er fortsatt i aktivert status her.)

Festningens andre side.

Jeg lurer på hva funksjonen av disse lokalene var. Jeg går ut fra at de fungerte som bosted til soldatene. Er det noen som har interiørbilder? Det var umulig å gå inn og jeg fant ingenting online :{

Weeeeeeeeeehhhh! Skjønnhet. Tre av dem i rad.

De tre skjønnhetene fra en annen vinkel. De er svært fotogener, uansett hvordan jeg fotograferer dem. (Den automatiske musikkavspilleren i mitt hode begynte med "All Guns Blazing" av Judas Priest, med det samme.)

Heldigvis, nå er de i bruk som saluttkanon og ingenting styggere enn det. En pen, lang livshistorie av 80 år!

Hmmmm....

Hvordan bruker man et utstyr som dette?...

Og et obligatorisk klisjébilde. Jeg går ut fra at man må absolutt ta et bilde av dette når man besøker festningen!

Nåværende sinnstilstand: tilfreds
Her befinner jeg meg: hjemme, ikke i festningen :{
Øyeblikkets musikk: Judas Priest - All Guns Blazing

Korte dager og kald luft gjør meg roligere enn jeg vanligvis er. Jeg trives med mørkere dager, jeg trives ved å være en av de mørke skyggene. Dette stimulerer de fantasiene som aldri dukker opp på skinnende dager.