"That's my destiny, to rule the darkest hours"

Det blir gradvis kaldere og kaldere. Nattefrost blir vanlig (ikke svartmetall-artisten, mener jeg) og nattemørket virker beroligende, etter en så lang og så lys sommer. Luften er frisk og det føles godt å komme inn... etter en kjedelig shoppetur.

Jeg lurer på om det er noen som kan forestille seg hvordan uromantisk det er? Å være pompøs eller narsissistisk er ikke typisk av meg, men som romantisk ridder fra den andre side finner jeg det meget skuffende at å kjøpe dagligvarer er uunngåelig. (Nei, jeg ville aldri ansette en hushjelp, selv om jeg hadde råd til det! Ikke bare er det snobbisk men også urettferdig. Og en ridder burde ikke være bortskjemt heller.)
Å ta en tur til grossist-butikken for å få ting i store pakker for en vennlig pris, å finne no-name produkter som er billigere men er åpenbart bedre enn de "store" merkenavnene (som er egentlig ikke så kjempegode, man betaler mer for merkenavnet enn for produktet)... nødvendig, ja, man må være fornuftig og huske hvor mye man kan spare om man investerer litt tid og oppmerksomhet... men interessant eller spennende er det ikke.

Forresten, jeg sjekket de potensielle mulighetene til å gå på kurs for å lære meg noe nyttig, og ble forbløffet.

For å få med seg de grunnleggende Linux/UNIX ferdighetene (som jeg allerede kan {nesten} mestre), må man betale kr. 22000.
Unnskyld, hva?
Alt som jeg kan - okay, jeg skjønner hvor mye mer og hvor bedre jeg kunne gjøre det - er et resultat av utholdende og selvstendig arbeid, forskning, samt en serie med nervesammenbrudd og selvmordskriser. Det er ikke penger man er nødt til å betale for kunnskap og ferdigheter; og kunnskapene får man ikke ved å bli lært opp til ting. Man investerer tid, energi og villighet til å feile og å korrigere sine egne feil.
Er du utsatt til den mektige UNIX, må du venne deg til at systemet er mer intelligent enn deg og det går ut fra at du står på det samme IQ-nivået (dvs du vet hva du gjør, det er ikke nødvendigvis og ikke alltid sant).
Så, jeg har innsett det aller beste jeg kan gjøre er å bruke de gratis mulighetene og de gode, gamle lærebøkene på nb.no. Helt utrolig at de eldgamle beskrivelsene fra 1980-, 1990-tallet har fremdeles ikke mistet (hver) sin aktualitet: de samme kommandoene og den samme logikken er fortsatt i bruk, uansett om det er et ekte, opprinnelig BSD-system eller et leketøy-Linux (eller et ikke-så-leketøy Gentoo eller Arch, ja).
Nå ser jeg at det som jeg har til å gjøre er å få meg solid kunnskap om disse tidsløse og grunnleggende prinsippene, etterpå kan jeg gå videre til ekte sysop-oppgaver.
Nb.no er fremdeles min bestevenn! Det eneste som er igjen er å finne en vei til å mestre de ovenfornevnte nervesammenbruddene og krisene.
Å ha 22000 kroner ville ikke være til hjelp.
Utholdenhet og å tenke på at jeg har mer ståpåvilje enn de fleste... brukere, kanskje det skal hjelpe.

Dette visste jeg fra før.
At man har en viss erfaring innen å bli bortskjemt av Linux desktop betyr ikke at man har de rette kompetansene for å kunne bruke en hvilkensomhelst BSD-variant uten særlig mye ekstra investering.

Ja, de fleste kommandoene er omtrent de samme. De snakker dialekt, faktisk, noe som jeg finner uhyre morsomt. ("Du vet at innerst inne, er du en besatt FreeBSD-fanatiker om du skriver pkg update på XTerm av din Debian"... jeg er skyldig i det, til tross for at jeg har ikke brukt BSD ting i det siste.)

Men de fleste Linux-distro'ene er konstruert til å kunne fungere ved det kjipeste hardware som finnes. BSD'ene pleier å være følsommere mot hardware-relaterte problemer.

Jeg visste at det var mange brukere som klarte å kjøre DragonFly BSD på eldgamle ThinkPad'er. Jeg lengtet etter øyenstikkeren for en lang tid, så tenkte jeg hvorfor ikke ta et forsøk på min gamle Dell Latitude?
Installasjonen gikk helt uten vanskeligheter (installeren til og med gjenkjente wlan0 grensesnittet! Til tross for at trådløsenheter er nettopp de mest følsomme punktene av de fleste BSD-variantene, ble det gjenkjent og konfigurert!)... men jeg fikk en rar feilmelding etter reboot. BTX halted.

Etter den vanlige online forskningen, fant jeg ut at dette er et kjent problem, både hos FreeBSD og DragonFly. Oppstartsblokkene ved de aller første sektorene av harddisken må oppdateres, ja. Forståelig nok.
Ja-ja, men når jeg brukte kommandoen disklabel64, fikk jeg stadig "bad pack magic number" meldinger.
Kanskje det har noe med harddiskens alder å gjøre. 17 år er 17 år.
Eller noe annet som jeg må finne ut.

Lengter etter øyenstikkeren, selv om jeg har begynt å skjønne at det er bedre å begynne - eller fortsette - det med FreeBSD som er veldokumentert og er i bruk på mange steder og områder.

Etter den siste systemoppdateringen på min Debian maskin, ble brukersgrensesnittet praktisk talt ubrukelig.
Jeg trodde det var min feil, men etterpå så jeg at dette var en registert bug som mange andre Debian-brukere har erfart (noen av dem ved den forrige kjerneversjonen!)

Jeg har planer om å bytte til XFCE. Gammeldags og enkel, men utrolig stabil. Jeg hadde XFCE på det aller første Linux-system i mitt liv, senere brukte jeg det hos FreeBSD, så blir det litt nostalgisk.

Ved øyeblikket, skriver jeg på en OpenSuSE-maskin med KDE :}
Kameleonen er bra. Brukervennlig - hvis du trenger et elegant Linux-system til hverdagsbruk - kontor, website'er, grafikk, samt å skrive koder -, blir kameleonen en god venn av deg. Latterlig lettvint å installere og krever praktisk talt ingen konfigurering,
Nå har den vokst ut sine tidligere barnesykdommer og er absolutt... den vennlige desktop-Linux som får deg til å føle trygg. Man kan ikke være en masochist hele tiden og slite med å konfigurere BSD, da! Det er lov å være litt bortskjemt.