![[personal profile]](https://www.dreamwidth.org/img/silk/identity/user.png){kind=small}
Det var bare trivelig - den offisielle saken som måtte behandles var egentlig en unnskyldning til å reise litt.
En togtur som varer praktisk talt hele natten er alltid spennende og romantisk - dersom de andre, svært siviliserte passasjerer passer på å ha så korte telefonsamtaler som det går an, og dersom de ikke tvinger oss andre til å høre på hva de prater om. Hrrrrrr.
Det var meget behagelig å ankomme om morgenen når den hele byen bare begynte å våkne opp i det søvnige regnvær. Tok ikke særlig mange bilder, men for å bevise at vi virkelig reiste, herved publiserer jeg noen av dem (rotfl).
Å ja! Wraps-overdose, det fikk vi, fordi det er så vanskelig å finne noe som helst spiselig (les: veganvennlig) enten på togstasjonen eller på flyplassen.
Kiosk- og spisestedeiere ser ut til å vite ingenting om at man kan bake veganske sjokoboller, kanelboller, croissant'er og cupcake'er. De er like uvitende om at man kan lage sandwich'er med plantebasert skinke, plantebasert ost, plantebasert salami, plantebaserte... planter, ehhhh.
Men veganske falafel-wraps'er fant vi.
Det er ingenting galt med veganske wraps'er. De er gode, seriøst. Bare at å spise dem tre ganger i løpet av mindre enn 24 timer kan vurderes som en overdose, ikke sant? Jeg ville ikke engang spise mine evige absoluttfavoritter 3 ganger om dagen.
Det er så utrolig enkelt å veganisere praktisk talt hva som helst man spiser, og nei, det blir ikke kjedelig eller smakløs!
Ja, det å være ridderlig betyr (blant annet) at man ikke bidrar til massedrap, voldtekt og tyveri. Man ikke betaler for at andre skulle gjøre de skitne oppgavene. Man ikke utnytter de svake, de hjelpeløse - med andre ord: dyrene).
Jeg kan ikke forestille meg noe som helst annet som kan være passende til en moderne ridder. Videre diskusjon av saken er unødvendig.
Flyturen tilbake var en av de aller beste jeg har noensinne opplevd. Fint vær, skinnende sol, og vi reiste på ettermiddagen.
Jeg er fascinert av fly.
Opplevelsen at flyet samler hastighet for å kunne heve nesa er en av de aller beste jeg vet om. (En av de aller beste tingene jeg kunne gjøre er å forbedre mitt ordforråd, før dere advarer meg om det.)
Øyeblikket av takeoff, når jeg kjenner at vi er endelig, endelig oppe i luften, og jeg ganske bokstavelig talt føler at jeg er endelig, endelig i mitt rette element - det finnes nesten ingenting annet som kunne fascinere meg mer. Når vi går høyere og høyere og enda høyere, føler jeg meg ubeskrivelig trygg og ender opp med å sove så fredelig som jeg kan ikke sove på jorden.
Jeg alltid blir trist og skuffet når jeg kjenner at vi senker ned fordi vi må lande. Skjønt at det har aldri eksistert et eneste fly som forble oppe i 6000...8000 m.o.h., men det er deprimerende, likevel.
Å ankomme til Værnes er alltid spennende, uansett. Kanskje dere husker det, flyene alltid ankommer over vannet. Jeg går ut fra at det er en interessant utfordring til pilotene, å senke flyet over vannet slik at vi lander nettopp ved punktet hvor vannet ender og landingsbanen begynner! Ikke senere. Men ikke tidligere heller, siden en gratis svømmetur og overlevelsestrening er ikke inkludert i flybillettenes pris.
En togtur som varer praktisk talt hele natten er alltid spennende og romantisk - dersom de andre, svært siviliserte passasjerer passer på å ha så korte telefonsamtaler som det går an, og dersom de ikke tvinger oss andre til å høre på hva de prater om. Hrrrrrr.
Det var meget behagelig å ankomme om morgenen når den hele byen bare begynte å våkne opp i det søvnige regnvær. Tok ikke særlig mange bilder, men for å bevise at vi virkelig reiste, herved publiserer jeg noen av dem (rotfl).
Kulturell bygning, eller hva.
Det er en så typisk Oslo-klisjé at jeg ikke ville la det være. Vakkert er det, samme hvordan stereotypisk det er.
Nok et (stereo)typisk postkort-emne, ikke sant? "Hilsen fra Oslo" eller hva.
Å ja! Wraps-overdose, det fikk vi, fordi det er så vanskelig å finne noe som helst spiselig (les: veganvennlig) enten på togstasjonen eller på flyplassen.
Kiosk- og spisestedeiere ser ut til å vite ingenting om at man kan bake veganske sjokoboller, kanelboller, croissant'er og cupcake'er. De er like uvitende om at man kan lage sandwich'er med plantebasert skinke, plantebasert ost, plantebasert salami, plantebaserte... planter, ehhhh.
Men veganske falafel-wraps'er fant vi.
Det er ingenting galt med veganske wraps'er. De er gode, seriøst. Bare at å spise dem tre ganger i løpet av mindre enn 24 timer kan vurderes som en overdose, ikke sant? Jeg ville ikke engang spise mine evige absoluttfavoritter 3 ganger om dagen.
Det er så utrolig enkelt å veganisere praktisk talt hva som helst man spiser, og nei, det blir ikke kjedelig eller smakløs!
Ja, det å være ridderlig betyr (blant annet) at man ikke bidrar til massedrap, voldtekt og tyveri. Man ikke betaler for at andre skulle gjøre de skitne oppgavene. Man ikke utnytter de svake, de hjelpeløse - med andre ord: dyrene).
Jeg kan ikke forestille meg noe som helst annet som kan være passende til en moderne ridder. Videre diskusjon av saken er unødvendig.
Flyturen tilbake var en av de aller beste jeg har noensinne opplevd. Fint vær, skinnende sol, og vi reiste på ettermiddagen.
Jeg er fascinert av fly.
Opplevelsen at flyet samler hastighet for å kunne heve nesa er en av de aller beste jeg vet om. (En av de aller beste tingene jeg kunne gjøre er å forbedre mitt ordforråd, før dere advarer meg om det.)
Øyeblikket av takeoff, når jeg kjenner at vi er endelig, endelig oppe i luften, og jeg ganske bokstavelig talt føler at jeg er endelig, endelig i mitt rette element - det finnes nesten ingenting annet som kunne fascinere meg mer. Når vi går høyere og høyere og enda høyere, føler jeg meg ubeskrivelig trygg og ender opp med å sove så fredelig som jeg kan ikke sove på jorden.
Jeg alltid blir trist og skuffet når jeg kjenner at vi senker ned fordi vi må lande. Skjønt at det har aldri eksistert et eneste fly som forble oppe i 6000...8000 m.o.h., men det er deprimerende, likevel.
Å ankomme til Værnes er alltid spennende, uansett. Kanskje dere husker det, flyene alltid ankommer over vannet. Jeg går ut fra at det er en interessant utfordring til pilotene, å senke flyet over vannet slik at vi lander nettopp ved punktet hvor vannet ender og landingsbanen begynner! Ikke senere. Men ikke tidligere heller, siden en gratis svømmetur og overlevelsestrening er ikke inkludert i flybillettenes pris.
