![[personal profile]](https://www.dreamwidth.org/img/silk/identity/user.png){kind=small}
Opplevelsen var nesten utrolig, og ikke bare "nesten" ubeskrivelig. Det finnes ikke ord som kan være passende nok til å verbalisere hvordan det føltes. Så mange enorme artister! Dirigenten Han-Na Chang var bare genial. Det samme gjelder orkesteret.
Jeg likte mezzosopransolisten Anna Larsson mest. Hun er en ekstremt profesjonell og moden artist. Veldig moden. Jeg ble omtrent forelsket i måten hun bruker sitt laveste register på!
Bass-solisten Mika Kares gjorde meg like fascinert. For en fyldig, varm stemme. Og han vet hvordan å bruke den!
(Naturligvis var ikke de to andre solistene, sopranisten Miah Persson og tenoristen Bror Magnus Tødenes på den "å ja, ganske akseptabelt til å synge i en amatørforening" nivået heller, for å være eufemistisk.)
Musikken virkelig ser ut til å gjøre noe med éns sinn.
En ekte og katartisk musikkopplevelse ikke bare "distraherer deg" fra depresjon, negative tanker og denne sykelige "interessen" i verdens mest deprimerende, stygge og voldsomme hendelsene.
Nei.
En slik opplevelse gjør - og gir - mye mer enn det. Den gir en oppløsning (fra det ekle og fra det materielle), den hever dine tanker og din sinnstilstand til et høyere nivå hvor stygge, skumle og skitne ting ganske enkelt slutter å eksistere.
Jeg likte mezzosopransolisten Anna Larsson mest. Hun er en ekstremt profesjonell og moden artist. Veldig moden. Jeg ble omtrent forelsket i måten hun bruker sitt laveste register på!
Bass-solisten Mika Kares gjorde meg like fascinert. For en fyldig, varm stemme. Og han vet hvordan å bruke den!
(Naturligvis var ikke de to andre solistene, sopranisten Miah Persson og tenoristen Bror Magnus Tødenes på den "å ja, ganske akseptabelt til å synge i en amatørforening" nivået heller, for å være eufemistisk.)
Musikken virkelig ser ut til å gjøre noe med éns sinn.
En ekte og katartisk musikkopplevelse ikke bare "distraherer deg" fra depresjon, negative tanker og denne sykelige "interessen" i verdens mest deprimerende, stygge og voldsomme hendelsene.
Nei.
En slik opplevelse gjør - og gir - mye mer enn det. Den gir en oppløsning (fra det ekle og fra det materielle), den hever dine tanker og din sinnstilstand til et høyere nivå hvor stygge, skumle og skitne ting ganske enkelt slutter å eksistere.
