![[personal profile]](https://www.dreamwidth.org/img/silk/identity/user.png){kind=small}
Now And Then, blir jeg ekstremt emosjonell
Nov. 3rd, 2023 05:05 pmThe Beatles. Den universelle musikken.
Det som de gjorde har alltid hatt en spesiell melding til alle som lytter. Jeg tror ikke det finnes bare ett eneste musikalsk menneske - uansett hvilken bakgrunn h*n kommer fra, uansett hva h*n*s prefererte sjangere er - som ikke liker dem og som ikke ble inspirert av dem.
Jeg har veldig mye å takke for.
Gjennom å høre på The Beatles i barndommen, fikk jeg en perfekt oppfatning om hva en konsonant harmoni er. Det var The Beatles som trente ørene mine til å kjenne harmonier. Slik lærte jeg meg å høre ut eventuelle falske noter i andres musikkstykker.
Også, grunnen til at jeg er praktisk talt perfekt i engelsk er... igjen, The Beatles. Jeg lærte meg lyrikkene deres, og så lettvint var det! Liker du sangene, blir det latterlig enkelt å huske dem. Humoristiske, inspirerte dikt som er meget passende og anbefales til barn! Og de sang med en krystallklar britisk uttalelse.
Også, det var The Beatles som hjalp meg når jeg ble skilsmissebarn.
Jeg hørte på min far sine etterlatte Beatles-kassetter, og tenkte "på en viss måte, er disse fyrene venner av pappa (jeg ikke kjente uttrykket "symbolsk" men jeg tror at det var det som jeg mente), og gjennom musikken deres, er pappa her når jeg trenger ham. Vi hører på The Beatles sammen". (Nei, denne graden av kjærlighet er ikke patetisk.)
Det som de gjorde har alltid hatt en spesiell melding til alle som lytter. Jeg tror ikke det finnes bare ett eneste musikalsk menneske - uansett hvilken bakgrunn h*n kommer fra, uansett hva h*n*s prefererte sjangere er - som ikke liker dem og som ikke ble inspirert av dem.
Jeg har veldig mye å takke for.
Gjennom å høre på The Beatles i barndommen, fikk jeg en perfekt oppfatning om hva en konsonant harmoni er. Det var The Beatles som trente ørene mine til å kjenne harmonier. Slik lærte jeg meg å høre ut eventuelle falske noter i andres musikkstykker.
Også, grunnen til at jeg er praktisk talt perfekt i engelsk er... igjen, The Beatles. Jeg lærte meg lyrikkene deres, og så lettvint var det! Liker du sangene, blir det latterlig enkelt å huske dem. Humoristiske, inspirerte dikt som er meget passende og anbefales til barn! Og de sang med en krystallklar britisk uttalelse.
Også, det var The Beatles som hjalp meg når jeg ble skilsmissebarn.
Jeg hørte på min far sine etterlatte Beatles-kassetter, og tenkte "på en viss måte, er disse fyrene venner av pappa (jeg ikke kjente uttrykket "symbolsk" men jeg tror at det var det som jeg mente), og gjennom musikken deres, er pappa her når jeg trenger ham. Vi hører på The Beatles sammen". (Nei, denne graden av kjærlighet er ikke patetisk.)
