![[personal profile]](https://www.dreamwidth.org/img/silk/identity/user.png){kind=small}
De sier at et kulturmenneske behersker flere språk.
Mer akkurat sagt, jeg leste i en roman fra 1800-tallet at en baron kan snakke så mye tull som han vil, bare at han må gjøre det på tysk eller fransk.
Ikke at jeg er en wannabe-aristokrat. Tittelsykdom og snobberi er svært fremmedaktige til meg. Men å bli litt mindre primitiv enn dette ser ut til å være meget nyttig og ønskelig.
Så lærer jeg meg litt fransk, og - med mindre entusiasme - tysk.
Interessant at det finnes mange norsktalende som sliter ganske mye med tysk. Jeg går ut fra at det skjer fordi det er altfor mange ord som er lignende, men språkets struktur er helt annerledes og rettskrivningen er langt mer komplisert. Det er det som gjør så mange av oss så håpløst forvirret, det er grunnen til at tysk gir meg en ganske stor utfordring.
Men fransk er morsomt. Jeg husker at de prøvde å lære oss fransk på gymnasiet, men vi gjorde en sterk motstand. Omtrent den hele klassen ble enig i at fransk er ikke et språk, heller en dårlig og mislykket vits. Interessant at nå som det er ikke obligatorisk, finner jeg det enklere og artigere enn før.
Kan det hende at jeg skal - langsomt og gradvis - bli til et kulturmenneske som er i stand til å snakke nonsens på tysk og fransk?
Mer akkurat sagt, jeg leste i en roman fra 1800-tallet at en baron kan snakke så mye tull som han vil, bare at han må gjøre det på tysk eller fransk.
Ikke at jeg er en wannabe-aristokrat. Tittelsykdom og snobberi er svært fremmedaktige til meg. Men å bli litt mindre primitiv enn dette ser ut til å være meget nyttig og ønskelig.
Så lærer jeg meg litt fransk, og - med mindre entusiasme - tysk.
Interessant at det finnes mange norsktalende som sliter ganske mye med tysk. Jeg går ut fra at det skjer fordi det er altfor mange ord som er lignende, men språkets struktur er helt annerledes og rettskrivningen er langt mer komplisert. Det er det som gjør så mange av oss så håpløst forvirret, det er grunnen til at tysk gir meg en ganske stor utfordring.
Men fransk er morsomt. Jeg husker at de prøvde å lære oss fransk på gymnasiet, men vi gjorde en sterk motstand. Omtrent den hele klassen ble enig i at fransk er ikke et språk, heller en dårlig og mislykket vits. Interessant at nå som det er ikke obligatorisk, finner jeg det enklere og artigere enn før.
Kan det hende at jeg skal - langsomt og gradvis - bli til et kulturmenneske som er i stand til å snakke nonsens på tysk og fransk?
