![[personal profile]](https://www.dreamwidth.org/img/silk/identity/user.png){kind=small}
Det er noe som jeg har sett ofte i det siste: det ser ut til å være mange folk som blander introversjon sammen med å være asosial eller å hate mennesker.
Etter min mening, er disse to forskjellige ting.
Å være innadvendt betyr ikke nødvendigvis - og ikke alltid - at man misliker å sosialisere, foretrekker å sitte hjemme hele tiden og vil ikke se mennesker omkring seg.
La meg fortelle dere en hemmelighet: man kan ha ekstremt gode sosiale kompetanser, uansett om man er innadvendt eller utadvendt. Man kan lide av sosial angst eller fobi - kanskje på grunn av mangelfulle sosiale ferdigheter, kanskje på andre grunner -, samme om man er en introvert eller en ekstravert.
Som en ekstremt innadvendt person, selvfølgelig misliker jeg store selskaper og hendelser med hundre-eller tusenvis av deltagere. Ja, jeg har store vanskeligheter med å begynne å snakke med folk - kan være ekstremt kommunikativ og pratsom på internettet, men offline, som regel, det tar sin tid mens jeg blir åpen nok til å være like kommunikativ og pratsom. Er selvkritisk nok til å innse at jeg online og jeg offline er praktisk talt to forskjellige mennesker.
Jeg forstår at det kan gi et helt feil førsteinntrykk: man kan tro at jeg er uvennlig, selvtilfreds, "altfor god til å snakke til dere" og så videre. Det er absolutt falsk. Jeg vil bare unngå å virke kjedelig, vil ikke at folk bare tåler og tolererer meg og alt som jeg vil gjerne si
I det øyeblikk jeg finner et koblingspunkt til andre mennesker - en fellesinteresse eller fellespreferanse -, klarer jeg å tine ut, for å si det sånt.
Å være innadvendt betyr at man vil gjerne ha 2-3 nære venner istedet for å ha dusinvis av kompiser -, at man kan være meget åpen og sosial men det tar mye energi.
Selv om man trives i et selskap, blir man litt sliten etterpå, og trenger en hel dag - eller to - til å prosessere opplevelsen.
Er man en innadvendt artist, kan man fascinere sitt publikum av 5000 mennesker på et stort konsertlokale, men foretrekker å spille sammen med venner, på en liten klubb. Er man en innadvendt professor, kan man presentere fascinerende forelesninger men unngår å ha altfor mye nærkontakt med studentene - selv om man virker meget høflig mot dem.
Skjønner dere? Introvertene kan være helt normale, siviliserte mennesker som er i stand til å fungere. Det er bare dimensjoner som er annerledes.
Har du en innadvendt venn, kan du være sikker på at han mener det. Det kan hende at dere har ikke snakket sammen for et halvt år siden, men når dere møtes, skal han snakke til deg som om det var bare igår at dere traff siste gang.
Nok en typisk introvert ting: nettopp fordi vi foretrekker å ha færre men veldig nære venner, kan du stole på oss.
Det er nesten en klisjé at din innadvendte venn kommer ikke til å si deg "dra til helvete!" om du plutselig ringer ham kl. 2 om natten fordi du har en eller annen sjelesorg som ikke kan vente til neste uke.
Kanhende at han skal si "takk men nei takk" om du inviterer ham til en høyrøstet hendelse med mange mennesker som er ukjente for ham; men dersom han inviterer deg - og kanskje en eller to andre venner - til sitt hjem, kan du være sikker på at dere skal ha en trivelig kveld sammen, med lange, meningsfulle samtaler og den sunne mengden med tull. Å ja - din innadvendte venn kan overraske deg når dere spiller en eller annen tabletop rollespill!
Å ja - din innadvendte brevvenn kommer til å skrive lange sider til deg, du kan være sikker på at han reagerer meget detaljrikt på alt som du skriver til ham. Jeg likte denne brevvenn-tingen - ja, det sier litt om hvordan middelaldersk jeg egentlig er. Husker de gamle tidene når ikke alle hadde tilgang til internettet hjemme, og så var sneglebrev den vanlige måten å holde kontakt på. Hadde mange brevpartnere, og på en nesten magisk måte fikk det meg til å føle mindre av en outsider.
Jeg er meget innadvendt og har visse vanskeligheter med å fungere, men jeg kan skille mellom personlige problemer og å være innadvendt.
Det er grunnen til at disse "introvert memes" bare får meg til å være offline og demotiverer meg i å kommunisere med andre på internettet. Ironisk nok.
Etter min mening, er disse to forskjellige ting.
Å være innadvendt betyr ikke nødvendigvis - og ikke alltid - at man misliker å sosialisere, foretrekker å sitte hjemme hele tiden og vil ikke se mennesker omkring seg.
La meg fortelle dere en hemmelighet: man kan ha ekstremt gode sosiale kompetanser, uansett om man er innadvendt eller utadvendt. Man kan lide av sosial angst eller fobi - kanskje på grunn av mangelfulle sosiale ferdigheter, kanskje på andre grunner -, samme om man er en introvert eller en ekstravert.
Som en ekstremt innadvendt person, selvfølgelig misliker jeg store selskaper og hendelser med hundre-eller tusenvis av deltagere. Ja, jeg har store vanskeligheter med å begynne å snakke med folk - kan være ekstremt kommunikativ og pratsom på internettet, men offline, som regel, det tar sin tid mens jeg blir åpen nok til å være like kommunikativ og pratsom. Er selvkritisk nok til å innse at jeg online og jeg offline er praktisk talt to forskjellige mennesker.
Jeg forstår at det kan gi et helt feil førsteinntrykk: man kan tro at jeg er uvennlig, selvtilfreds, "altfor god til å snakke til dere" og så videre. Det er absolutt falsk. Jeg vil bare unngå å virke kjedelig, vil ikke at folk bare tåler og tolererer meg og alt som jeg vil gjerne si
I det øyeblikk jeg finner et koblingspunkt til andre mennesker - en fellesinteresse eller fellespreferanse -, klarer jeg å tine ut, for å si det sånt.
Å være innadvendt betyr at man vil gjerne ha 2-3 nære venner istedet for å ha dusinvis av kompiser -, at man kan være meget åpen og sosial men det tar mye energi.
Selv om man trives i et selskap, blir man litt sliten etterpå, og trenger en hel dag - eller to - til å prosessere opplevelsen.
Er man en innadvendt artist, kan man fascinere sitt publikum av 5000 mennesker på et stort konsertlokale, men foretrekker å spille sammen med venner, på en liten klubb. Er man en innadvendt professor, kan man presentere fascinerende forelesninger men unngår å ha altfor mye nærkontakt med studentene - selv om man virker meget høflig mot dem.
Skjønner dere? Introvertene kan være helt normale, siviliserte mennesker som er i stand til å fungere. Det er bare dimensjoner som er annerledes.
Har du en innadvendt venn, kan du være sikker på at han mener det. Det kan hende at dere har ikke snakket sammen for et halvt år siden, men når dere møtes, skal han snakke til deg som om det var bare igår at dere traff siste gang.
Nok en typisk introvert ting: nettopp fordi vi foretrekker å ha færre men veldig nære venner, kan du stole på oss.
Det er nesten en klisjé at din innadvendte venn kommer ikke til å si deg "dra til helvete!" om du plutselig ringer ham kl. 2 om natten fordi du har en eller annen sjelesorg som ikke kan vente til neste uke.
Kanhende at han skal si "takk men nei takk" om du inviterer ham til en høyrøstet hendelse med mange mennesker som er ukjente for ham; men dersom han inviterer deg - og kanskje en eller to andre venner - til sitt hjem, kan du være sikker på at dere skal ha en trivelig kveld sammen, med lange, meningsfulle samtaler og den sunne mengden med tull. Å ja - din innadvendte venn kan overraske deg når dere spiller en eller annen tabletop rollespill!
Å ja - din innadvendte brevvenn kommer til å skrive lange sider til deg, du kan være sikker på at han reagerer meget detaljrikt på alt som du skriver til ham. Jeg likte denne brevvenn-tingen - ja, det sier litt om hvordan middelaldersk jeg egentlig er. Husker de gamle tidene når ikke alle hadde tilgang til internettet hjemme, og så var sneglebrev den vanlige måten å holde kontakt på. Hadde mange brevpartnere, og på en nesten magisk måte fikk det meg til å føle mindre av en outsider.
Jeg er meget innadvendt og har visse vanskeligheter med å fungere, men jeg kan skille mellom personlige problemer og å være innadvendt.
Det er grunnen til at disse "introvert memes" bare får meg til å være offline og demotiverer meg i å kommunisere med andre på internettet. Ironisk nok.
