![[personal profile]](https://www.dreamwidth.org/img/silk/identity/user.png){kind=small}
RIP Ross the Boss :{
Mar. 29th, 2026 05:13 pmManowar har vært en av mine første - og største - metallfavoritter.
Battle Hymns, Into Glory Ride, Hail To England, The Sign Of The Hammer, Fighting The World, Kings Of Metal er grunnleggende klassikere dersom man elsker musikk og har en rekke favoritter innen metall.
Man visste at dette skulle skje på ett eller annet tidspunkt, og det føles grusomt å utsi: vi kan glede oss over at Ross ikke var nødt til å lide for en altfor lang tid.
ALS er en av naturens mest kyniske fenomener: man blir gradvis lammet, fra trinn til trinn blir redusert til en krøpling, helt hjelpeløs og ikke i stand til å gjøre noe som helst. I siste fasen, kan man ikke engang kommunisere, fordi man kan ikke snakke lenger. Og så blir musklene rundt lungene lammet... mens hjernen ikke er lammet, sykdommen ikke påvirker éns oppfatningsevner. Man forstår hva som skjer. Man forstår at det blir bare verre og verre, fordi denne sydromen er irreversibel.
Det er alltid uforutsigbart hvor lenge det skal vare. Det kan ta et år, halvannet år, fem år, ti eller femten... en langsom og håpløs lidelse. Mitt ordforråd er altfor fattigslig til å uttrykke hvordan ille det er - at vi kan si det var mindre ille for Ross the Boss, hans lidelse var ihvertfall "bare" håpløs og ikke altfor langsom :{
Jeg tror at det skjedde så fort, fordi han kanskje ikke hadde lyst til å fortsette å eksistere etter at han ikke kunne spille gitar lenger.
Ærlig talt, vet jeg ikke hva jeg ville gjøre i denne situasjonen. Alt annet som kommer kan jeg tåle, men å ikke kunne spille gitar ville gjøre mitt liv helt målløst.
Jeg lurer på hvorfor verdenen er sånn. Folk har råd til å utvikle hi-tech krigsmaskiner, for å utslette hverandre med større effektivitet enn noensinne. Verdens rikeste mennesker er så utrolig rike at jeg skjønner ikke hva de gjør med så mye penger.
Men for å gjøre slike forferdelige sykdommer helbredelig, medisinforskning og sånne, har man ikke kapasitet og råd til?
Dette spørsmålet plager meg mest.
Battle Hymns, Into Glory Ride, Hail To England, The Sign Of The Hammer, Fighting The World, Kings Of Metal er grunnleggende klassikere dersom man elsker musikk og har en rekke favoritter innen metall.
Man visste at dette skulle skje på ett eller annet tidspunkt, og det føles grusomt å utsi: vi kan glede oss over at Ross ikke var nødt til å lide for en altfor lang tid.
ALS er en av naturens mest kyniske fenomener: man blir gradvis lammet, fra trinn til trinn blir redusert til en krøpling, helt hjelpeløs og ikke i stand til å gjøre noe som helst. I siste fasen, kan man ikke engang kommunisere, fordi man kan ikke snakke lenger. Og så blir musklene rundt lungene lammet... mens hjernen ikke er lammet, sykdommen ikke påvirker éns oppfatningsevner. Man forstår hva som skjer. Man forstår at det blir bare verre og verre, fordi denne sydromen er irreversibel.
Det er alltid uforutsigbart hvor lenge det skal vare. Det kan ta et år, halvannet år, fem år, ti eller femten... en langsom og håpløs lidelse. Mitt ordforråd er altfor fattigslig til å uttrykke hvordan ille det er - at vi kan si det var mindre ille for Ross the Boss, hans lidelse var ihvertfall "bare" håpløs og ikke altfor langsom :{
Jeg tror at det skjedde så fort, fordi han kanskje ikke hadde lyst til å fortsette å eksistere etter at han ikke kunne spille gitar lenger.
Ærlig talt, vet jeg ikke hva jeg ville gjøre i denne situasjonen. Alt annet som kommer kan jeg tåle, men å ikke kunne spille gitar ville gjøre mitt liv helt målløst.
Jeg lurer på hvorfor verdenen er sånn. Folk har råd til å utvikle hi-tech krigsmaskiner, for å utslette hverandre med større effektivitet enn noensinne. Verdens rikeste mennesker er så utrolig rike at jeg skjønner ikke hva de gjør med så mye penger.
Men for å gjøre slike forferdelige sykdommer helbredelig, medisinforskning og sånne, har man ikke kapasitet og råd til?
Dette spørsmålet plager meg mest.
