![[personal profile]](https://www.dreamwidth.org/img/silk/identity/user.png){kind=small}
Jeg ble lettet når våre forrige naboer - Jesus-folket - flyttet. Ingen falsk brøling ("synging" som de trodde) og ingen prekener rundt kl. 2.
Men de nye naboene gjør noe svært, svært lignende. Det høres ut til å ha ingenting med religiøs fanatisme å gjøre, men jeg kan høre hvilket TV-program de er besatte av og de høyrøstede samtalene de holder, omtrent hele kvelden.
Og naboene under oss pusser opp. De bruker borhammer med betongbor av størrelsen på 15 eller 17, etter bråket å dømme.
(Har lest at det finnes bortskjemte konsumdroider som pusser opp en leilighet som de har nettopp kjøpt og som er helt nyoppusset - fordi den ikke tilfredsstiller deres sans for stil. Sans for stil for fæn!
Det finnes mange hjemløse mennesker som ikke engang har råd til å leie et rom i kollektiv, mens disse elitistiske snobbene har så høye behov.
Nå lurer jeg på om de har den samme sansen for stil, også når det gjelder musikk, litteratur og kunst? Hører de på ingenting annet enn de mest geniale komponistene, kanskje? Leser de ingenting annet enn greske klassikere - gjerne på gammelgresk, om de er så sinnssykt siviliserte - og de aller største romanene av Lev Tolstoj og Fjodor Mikhailovitsj Dostojevskij? Kan de skrive med engelsk Spencer-kalligrafi?
Gjør de det ikke, er deres "sans for stil" ingenting annet enn snobberi.)
Skjønt at jeg har helt umulige og grandiøse fantasier, men jeg pleier å arbeide, faktisk. Eller jeg vil gjerne gjøre sånn. Jeg er ikke den typen som vil flykte med en laptop. Heiiii, dette er mitt hjem! Hvorfor kan jeg ikke gjøre det jeg vil/må, når jeg vil/må?
Tiden er inne til å flytte.
Jeg vil ha et gammelt tømmerhus i nærheten. Absolutt ikke insisterer på at huset er nyoppusset - tvert imot! Vil gjerne bo i en tidskapsel, egentlig. Å ikke bli forstyrret av andre, og å være sikker på at jeg ikke forstyrrer andre - det er omtrent det aller beste jeg kan tenke meg.
Men for å kunne flytte, trenger jeg muligheten til å arbeide i ro!
Men de nye naboene gjør noe svært, svært lignende. Det høres ut til å ha ingenting med religiøs fanatisme å gjøre, men jeg kan høre hvilket TV-program de er besatte av og de høyrøstede samtalene de holder, omtrent hele kvelden.
Og naboene under oss pusser opp. De bruker borhammer med betongbor av størrelsen på 15 eller 17, etter bråket å dømme.
(Har lest at det finnes bortskjemte konsumdroider som pusser opp en leilighet som de har nettopp kjøpt og som er helt nyoppusset - fordi den ikke tilfredsstiller deres sans for stil. Sans for stil for fæn!
Det finnes mange hjemløse mennesker som ikke engang har råd til å leie et rom i kollektiv, mens disse elitistiske snobbene har så høye behov.
Nå lurer jeg på om de har den samme sansen for stil, også når det gjelder musikk, litteratur og kunst? Hører de på ingenting annet enn de mest geniale komponistene, kanskje? Leser de ingenting annet enn greske klassikere - gjerne på gammelgresk, om de er så sinnssykt siviliserte - og de aller største romanene av Lev Tolstoj og Fjodor Mikhailovitsj Dostojevskij? Kan de skrive med engelsk Spencer-kalligrafi?
Gjør de det ikke, er deres "sans for stil" ingenting annet enn snobberi.)
Skjønt at jeg har helt umulige og grandiøse fantasier, men jeg pleier å arbeide, faktisk. Eller jeg vil gjerne gjøre sånn. Jeg er ikke den typen som vil flykte med en laptop. Heiiii, dette er mitt hjem! Hvorfor kan jeg ikke gjøre det jeg vil/må, når jeg vil/må?
Tiden er inne til å flytte.
Jeg vil ha et gammelt tømmerhus i nærheten. Absolutt ikke insisterer på at huset er nyoppusset - tvert imot! Vil gjerne bo i en tidskapsel, egentlig. Å ikke bli forstyrret av andre, og å være sikker på at jeg ikke forstyrrer andre - det er omtrent det aller beste jeg kan tenke meg.
Men for å kunne flytte, trenger jeg muligheten til å arbeide i ro!
