Horroristiske opplevelser av shopping

Okay. Okay.
Jeg kan absolutt forstå at de fleste ikke deler mine musikkpreferanser.
Og når det gjelder meg, det er ikke bare avanserte soloer av ekstremt velutdannede og utrolig tekniske gitarhelter, eller eldgamle, kontrapunktiske fugaer/sonata'er/kantater av en eller annen - nesten helt glemt - barokk komponist som kan gjøre meg tilfreds. Jeg vil gjerne høre på diverse sjangere av musikk, antatt at det er konsonant, harmonisk musikk som inneholder gode inspirasjoner og meldinger.

Men musikken som de tvinger på kundene som bare prøver å kjøpe ting... å nei.

Nervesammenbrudd.

Absolutt dissonant, falsk og irriterende sirupaktig popmusikk i den ene butikken. Musikken var så høy at jeg faktisk ikke klarte fokusere på hva jeg egentlig ville kjøpe.

En annen butikk, med en litt annerledes marketingsprofil.
Absolutt dissonant, falsk og frustrerende sirupaktig nostalgimusikk. Schlager'e, antakelig fra 1950-tallet. Musikken var så høy at jeg faktisk ville rømme fra stedet. (Selv om jeg har flere favoritter fra 1950-tallet!)

Jeg lurer på om det er det som får de fleste kundene til å kjøpe mer? Eller, kan det hende at jeg er ikke den eneste som finner det irriterende?

Den andre ting som gjør shoppingen til et helvete er... folk. Hundrevis av mennesker som står i veien - uten å bry seg om det -, mennesker som snakker høyt (kanskje fordi musikken er så høy?)

Skulle ønske at Normal og TGR hadde den samme tjenesten som Meny: man bestiller online og så leverer de varene.

Konsumerisme. Æhhhh.