![[personal profile]](https://www.dreamwidth.org/img/silk/identity/user.png){kind=small}
Vinterhumør, det har jeg. Siden snøen når opp til vinduskarmen.
Bananer, det har vi. Mange av dem. Og overmodne er de.
Takket være Meny sin hjemlevering-tjeneste - det var uklart om de mente "per stykke banan" eller "per klase banan" -, ble vi rikere med seks store bunter av bananer. De allerede var godt modne og intensivt gule når de ankom hit (OBS: det fornuftige mennesket kjøper halvmodne, lysgrønne eller gulgrønne bananer, slik blir de nettopp gode i løpet av 1...2 dager. Og det fornuftige mennesket tar bananene ut fra plastposen, siden de modner raskere i nærheten av polyetilen).
Vi spiste dem for noen dager mens de var gule, men nå har de begynt å mørkne, noe som gjør dem til ideell ingrediens til bananbrød og andre deilige ting.
Imorra, vi skal lage bananbrød - de sier jo mer overmodne bananene er, jo mer vellykket bananbrødet skal bli. Forhåpentligvis er det sant: isåfall skal vi bli lettet med en kilo med overmodne bananer. Etterpå, skal vi bare ha omtrent en kilo igjen som vi kan bruke til å bake noe annet.
De sier at en ekte ridder har slike dyder som generøsitet, offervillighet og ydmykhet - for å fullføre uverdige oppgaver, uten å klage eller å mase.
Å bruke opp overmodne bananer gir så kjempegode muligheter til å utvikle disse edle egenskapene at tanken gav meg et alvorlig latteranfall.
Spesielt, fordi den hele tingen med ridderlige moraler har en svært uromantisk og ikke så heroisk opprinnelse.
De første riddere var ganske alminnelige banditter som fikk seg ufortjente fordeler ved hjelp av maktmisbruk og vold. De hadde ganske grove og asosiale måter å hevne fornærmelser på.
For å løse dette problemet - samt de andre problemene med disiplin - fant kirkelederne på det hele heroiske ridderideal-bildet... som ikke akkurat ble følgt av datidens ridderne heller. Jeg har fått inntrykket av at den hele ridderideal-tingen har bare eksistert i menneskenes romantiske fantasier - og i fantasy rollespill. Virkeligheten var helt annerledes. (Jeg lever i en romantisk fantasiverden, for å være helt ærlig, ellers ville jeg ikke skrive dette innlegget her.)
Ihvertfall, ved øyeblikket jeg kan forestille meg, la oss si, en hel bataljon johannitter, direkte fra den mørke middelalderen... og de går i krig, og kjemper tappert. Mot to og en halv kilo overmodne bananer.
Bananer, det har vi. Mange av dem. Og overmodne er de.
Takket være Meny sin hjemlevering-tjeneste - det var uklart om de mente "per stykke banan" eller "per klase banan" -, ble vi rikere med seks store bunter av bananer. De allerede var godt modne og intensivt gule når de ankom hit (OBS: det fornuftige mennesket kjøper halvmodne, lysgrønne eller gulgrønne bananer, slik blir de nettopp gode i løpet av 1...2 dager. Og det fornuftige mennesket tar bananene ut fra plastposen, siden de modner raskere i nærheten av polyetilen).
Vi spiste dem for noen dager mens de var gule, men nå har de begynt å mørkne, noe som gjør dem til ideell ingrediens til bananbrød og andre deilige ting.
Imorra, vi skal lage bananbrød - de sier jo mer overmodne bananene er, jo mer vellykket bananbrødet skal bli. Forhåpentligvis er det sant: isåfall skal vi bli lettet med en kilo med overmodne bananer. Etterpå, skal vi bare ha omtrent en kilo igjen som vi kan bruke til å bake noe annet.
De sier at en ekte ridder har slike dyder som generøsitet, offervillighet og ydmykhet - for å fullføre uverdige oppgaver, uten å klage eller å mase.
Å bruke opp overmodne bananer gir så kjempegode muligheter til å utvikle disse edle egenskapene at tanken gav meg et alvorlig latteranfall.
Spesielt, fordi den hele tingen med ridderlige moraler har en svært uromantisk og ikke så heroisk opprinnelse.
De første riddere var ganske alminnelige banditter som fikk seg ufortjente fordeler ved hjelp av maktmisbruk og vold. De hadde ganske grove og asosiale måter å hevne fornærmelser på.
For å løse dette problemet - samt de andre problemene med disiplin - fant kirkelederne på det hele heroiske ridderideal-bildet... som ikke akkurat ble følgt av datidens ridderne heller. Jeg har fått inntrykket av at den hele ridderideal-tingen har bare eksistert i menneskenes romantiske fantasier - og i fantasy rollespill. Virkeligheten var helt annerledes. (Jeg lever i en romantisk fantasiverden, for å være helt ærlig, ellers ville jeg ikke skrive dette innlegget her.)
Ihvertfall, ved øyeblikket jeg kan forestille meg, la oss si, en hel bataljon johannitter, direkte fra den mørke middelalderen... og de går i krig, og kjemper tappert. Mot to og en halv kilo overmodne bananer.
no subject
Date: 2024-01-06 04:06 am (UTC)From:Ja, noen ganger kan variasjonene være veldig ekstreme. Åhh, jeg visste ikke at flamsk var under den slags gransking.
Åh, jeg skjønner! Det er ganske kult. Så den ligger mot Midt-Norge? Bildene av den ser fantastiske ut! Hva er dine favoritt ting å gjøre der?
Å ok. Det er ganske kult. Jeg antar at jeg liker fly/tog. Men det er mer som at jeg bare nyter opplevelsen av å reise på dem. Jeg ville ikke vite det spesifikke navnet. Min far har en forkjærlighet for fly/jetfly, men han pleide å jobbe med dem.
Begge er ganske bra. Jeg elsker duften av begge. Jeg valgte bare te fremfor kaffe fordi kaffe gir meg altfor mye energi. Jeg kommer aldri til å sove. lol. Grønn te er så deilig. Jeg elsker matcha-te, spesielt "uji matcha", jeg hadde denne i Kyoto. Jeg elsket det. Hvis du noen gang får sjansen til å prøve det, anbefaler jeg det.
no subject
Date: 2024-01-08 11:19 pm (UTC)From:Japansk er spesielt, det leste jeg. Meget nyansert, akkurat slik som japansk kultur. Jeg egentlig misunner dem, skulle ønske jeg kunne oppføre meg så sivilisert og høflig!
Ja, Trøndelag er i Midt-Norge og etter min mening, verdens vakreste sted. Mange muligheter til friluftsaktiviteter - selv om man ikke nødvendigvis har lyst til det, når det er REGNVÆR i januar! Mens jeg skriver dette svaret til deg, hører jeg regndråpenes lyd på vinduet. Veiene er glatte, slik at jeg kan ikke dra ut fra huset iført rustning (rotfl); det ville garantert føre til en rekke uheroiske og uverdige situasjoner, hehh.
Jeg er enig, togturer alltid har en spesiell stemning. På sommeren, reiste vi til Oslo, togturen varte hele natten og det føltes meget beroligende. Synd at togbillettene er ekstremt dyre her, jeg kan ikke reise så ofte som jeg har lyst til.
Flyturene er alltid fascinerende. Når flyet samler hastighet til takeoff, blir jeg fascinert; i det øyeblikk flyet heves fra banen, opplever jeg eufori. Ved 8000 m over havet, kjenner jeg at jeg er i mitt rette element. Jeg alltid blir trist når jeg kjenner at vi senker nedover og skal lande snart. Kunne tilbringe resten av mitt liv i luften, ærlig talt.
Hvilken flytyper jobbet din pappa med? (Hos oss, det pleide å være F-16'er, jeg hørte og så dem patruljere ganske ofte. Nå er de byttet ut med de kjempenye og kjempedyre F-35'ene som har ganske imponerende lyd - nesten så imponerende som de gamle MiG-29'ene - mine evige favoritter - hadde i Østeuropa -, men jeg ikke ser dem så ofte. Skjønner ikke hvorfor.) Var han mekaniker, jobbet han i tårnet, eller var han pilot? Å ha en far som tjente i luftforsvaret høres fantastisk ut. Jeg ville sikkert bombardere ham med spørsmål!
Ja, ekte kaffe har sånne virkninger. Det er grunnen til at jeg foretrekker disse instante utgavene som gir en perfekt illusjon av kaffe med bare et symbolsk innhold av koffein.
Vent, det kan hende at jeg har prøvd matcha té noen år siden, når jeg ble invitert til et trendy téhus. Såvidt jeg husker, smakte tingen virkelig kjempegodt.
no subject
Date: 2024-01-09 04:55 am (UTC)From:Du har rett i at det er et veldig nyansert språk og kultur. Deres høflighet er generelt veldig hyggelig, men jeg har sett tilfeller der det er en ulempe. (Tilfeller der de ofrer komforten for å virke høflige eller fremmedgjøre seg selv fordi det ville være uhøflig eller en byrde å oppsøke andre.) Jeg kom mer overens med folk som ble ansett som uhøflige fordi de var direkte og ekte mot meg. lol. (De var punkere og rockabillies og snakket veldig uformelt, men jeg likte det. Det var lettere å forstå. ) Jeg håper jeg ikke høres for hard ut, jeg liker virkelig Japan og det er kultur, men jeg føler at en sunn balanse er bedre. Høflighet er flott, men ikke på bekostning av en selv.
Jeg er enig, Trøndelag er vakkert basert på bildene jeg så. Å det er flott, jeg liker å være ute i naturen. Jeg er definitivt mer et bymenneske fordi det passer min livsstil, men jeg liker naturen. Det er beroligende.
Ah, regnvær er det beste. Jeg elsker å høre lyden av regndråper. Og jeg liker utseendet på glatte veier, spesielt når neonlys reflekteres fra dem. Jeg pleide å bo på et sted som heter Gifu, som ligger sentralt i Japan, og det regnet mye der borte. Jeg elsket å se de tåkete skyene som dekker fjellene, det så så mystisk ut. Lmao, det ville absolutt vært uheroisk og uverdig, men ekstremt morsomt, mer som en narr.
Akkurat, det er noe med togturer som er ekstremt beroligende og lunefull. Å, det høres ut som en fin tur. Liker du Oslo? Ja, jeg forstår det. Togbilletter er dyre der jeg bor nå også. Da jeg bodde i Japan, følte jeg at de var rimelige og kunne bruke dem oftere. Å fly var også et levedyktig alternativ, men jeg brukte togene mer fordi det var en ny opplevelse for meg.
Ja! Jeg elsker følelsen av å ta av! Jeg forstår deg helt, det er spennende. Og utsikten fra toppen er flott. Min mest minneverdige flyopplevelse var å være på et tankskip (fly som brukes til å fylle drivstoff på jetfly) og ligge på glassgulvet for å ta bilder ovenfra. Det var veldig kult. Jeg også med det, nedstigning kan føles litt trist.
Han jobbet også først og fremst på F-16. Jeg tror han noen ganger jobbet på andre jetfly når de kom inn fra byen. Han virket ganske spent da de kom. Eller da han reiste internasjonalt og fikk se utenlandske fly. Men det var fly han gruet seg til fordi de brøt mye sammen. Jeg husker ikke om han noen gang har jobbet med F-35-ene, men morsomt at du burde nevne MiG-29-ene, jeg tror han uttrykte interesse/nysgjerrighet overfor det. Det er rart, hvis de er gode jetfly, bør de brukes oftere. Ja, jeg tror han var en slags mekaniker. (styrt inventar/forberedelse av fly.) Beklager det uklare svaret, han snakket egentlig aldri om jobben sin med meg. Han snakket fly med broren min .lol. Med meg snakket han om rockemusikk/reise. Ja, det var ganske kult. Fikk sett mye av verden på grunn av det. Jeg er sikker på at han ville tatt godt imot spørsmålene, han elsker å snakke om fly.
Det gjør det. lol. Kubansk kaffe er så konsentrert. Du tok en klok avgjørelse. Åh trendy tehus er så morsomt å besøke, elsket å sjekke de ut i Japan. Glad du allerede har prøvd det og nyte det.
no subject
Date: 2024-01-18 12:29 am (UTC)From:Det kan jeg forestille meg: de sier at folk i Japan (og i Korea) virker så høflig at det føles pinlig. Ja, jeg leste mye om dette: etter deres kulturnormer, er det uakseptabelt å være helt oppriktig eller direkte. Samt at folk tør ikke ta det første trinn for å komme i kontakt med hverandre, fordi de vil ikke bli sett som nærgående.
(Er det sant at man ikke sier for eksempel "jeg skal til Kyoto idag", fordi det er vurdert som en arrogant måte å uttrykke seg på? Jeg leste at et sivilisert menneske vil heller si "Jeg tenkte at jeg skulle til Kyoto idag". Eller, er det sant at om de inviterer en gjest til middag, det er alminnelig høflighet å si "Unnskyld at vi kan bare tilby så enkle matretter! Vær så snill og la være å spise om det smaker dårlig!"?)
Jeg er enig med deg, en sunn balanse kan være bedre enn tvangspreget høflighet. Jeg liker å være sivilisert og å vise respekt mot andre (skjønt at det ikke alltid lykkes), men å overdrive det fører til misforståelser og alvorlige psykiske problemer.
Å, jeg er ikke helt asosial heller, noen ganger jeg har behov til å dra til byen. Festningen med saluttkanonene er ett av mine favorittsteder, men Nidarosdomen - og kirkegården rundt den - er også vakker, med en spesiell stemning. Og eventuelle liturgiske konserter. (Nei, det er ikke bare metall som eksisterer i mitt univers!)
Oslo er... vel, hovedstaden og jeg finner den litt altfor trendy. Fin by, ja, renere enn det man ville forvente av en hovedstad, ja, men jeg foretrekker mindre steder på landet.
Tankfly, mener du? Ja, det ser fantastisk ut når disse enorme fuglene får drikke fra tankfly. Mener du at du hadde muligheten til å ligge i nesen (siden du nevner glassgulv) for å kunne ta panoramabilder? Ærlig talt, dette er en opplevelse som jeg lengter etter!
F-16 var en suksessfull type men nå er det litt utdatert. Det samme gjelder de gode, gamle MiG-29'ene: de var respekterte (også av fienden), men nå er tiden deres omme. (De fleste av dem ble tilintetgjort i Ukraina... det russiske luftforsvaret har nyere og mer effektive MiG'er og Sukhoi'er.) Etterkommere er MiG-31 og MiG-35 som arvet mange av 29'enes fordeler.
Å ja. Å forberede flyene er sikkert en spennende - og krevende! - oppgave, jeg hørte at mekanikere pleier å erte pilotene med dette. De sier "til og med en apekatt kan bli lært opp til å sykle, men å reparere sykler?"
Kubansk kaffe kan defineres omtrent som "instant hjerteinnfarkt", om jeg skjønner riktig? Ved øyeblikket, har jeg en pakke med no-name espresso (Coop sitt eget merkenavn) som er overraskende bra. Pulverkaffe føles kjedelig og litt "lav-status" etter en viss tid, heh.
no subject
Date: 2024-01-18 04:17 am (UTC)From:Ja, de er ekstremt høflige. Jeg har ikke hørt disse eksakte påstandene sagt, men det er en viss sannhet i disse påstandene. De liker ikke å bruke "jeg" ofte (watashi) det får høyttaleren til å høres ut som de er fulle av seg selv. De utelater vanligvis "jeget" og antas å referere til seg selv. De liker heller ikke å bruke "du" (anata), det anses som ekstremt frekt. De vil referere til deg ved navn hvis det ikke er åpenbart at de snakker til deg. Ellers antas det av konteksten til samtalen. Jeg personlig har aldri blitt fortalt det når jeg besøker noens hjem. (Men jeg brukte mest tiden min med punkere og de i motkulturbevegelsen). Men jeg kan se det som litt plausibelt. Som en forestilling om etikette og høflighet. Samme, jeg er også generelt høflig mot andre. Men en sunn balanse er bedre.
Ah ok, jeg skjønner. Det er bra, lol. Åh jeg så opp katedralen, den er helt fantastisk! Jeg elsker arkitekturen. Er det mange glassmalerier inni? Å, den slags musikk kan være beroligende eller hjemsøkende til tider, men alltid vakker. (Jeg forstår det, jeg elsker rockemusikk, men det er ikke den eneste musikksjangeren jeg hører på.)
Det er veldig hyggelig å høre, jeg liker når storbyer er rene. De fleste byer i Japan er rene. Men byer som New York City og Los Angeles er det ikke, og det er alltid nedslående. Men jeg skjønner hva du mener med trendy, det er derfor jeg ikke alltid liker å besøke de tidligere nevnte byene. Men jeg liker byer, Nagoya og Yokohama er byer jeg likte. Ahh små byer er også fine å besøke, veldig rolige og sakte tempo.
Ja tankfly! Det er ganske kult å se! Glassgulvet var mer bakover, nær bakenden av det. Ja, bildene ble bra for kameraets evner på den tiden. Jeg håper du kan oppleve det også, det er virkelig fantastisk. Vi fikk også sitte foran med pilotene. Det var også veldig kult å oppleve.
Ja, de er ganske utdaterte. Å ja, jeg tror jeg hørte dette fra en av dokumentarfilmene min far så eller fra et av museene han tok meg med til som spesialiserte seg på luftfart. Det er så synd å miste de fleste av dem, det er virkelig et håndverk. Jeg visste ikke at de to modellene spesifikt var MiG-29s etterkommere. Det er ganske kult, takk for at du deler. Det er fornuftig at de vil gjøre forbedringer som fremhever styrken.
Ekstremt krevende! lol. Ja, de erter definitivt pilotene! Mye tull mellom gruppene. Jeg husker at de spøkte mye med hverandre når jeg var i nærheten. De har også "meme" eller vitsesider på nettet som erter dem.
Det er faktisk "umiddelbar hjerteinfarkt", aldri undervurder den lille koppen den kommer i lol. Noen av tingene uten merke smaker ganske bra, jeg har definitivt eksperimentert med dem. Jeg forstår hva du mener, lol. Pulverkaffe var definitivt populært blant kollegene mine i Japan. (For det meste fordi de kom i individuelle forseglede pakker og det var enkelt å lagre på skrivebordet deres).
no subject
Date: 2024-01-23 09:56 pm (UTC)From:Såvidt jeg husker (har ikke vært i Nidarosdomen siden desember, Juleoratoriet av den gode, gamle Johann Sebastian Bach), er pratisk talt hvert vindu pyntet med glassmalerier.
Musikk yeah. Orgelmeditasjoner yeah. Å høre mine største favoritter - som Johann Pachelbel sin Canon i (den opprinnelige) D-dur, eller min favoritt Passacaglia og fuga i C-moll (min favoritt toneart) spilt på det store orgelet er en opplevelse som kan ikke beskrives. Eller den legendariske Partita i D-moll (Chaconne)... etter en skikkelig Chaconne-opplevelse, føler man at det er slett ikke verdt å si noe som helst. Fordi alt som man har til å si føles altfor obskønt, sammenlignet med Chaconne.
Det som jeg hørte om store byer i USA (i tillegg til at de ikke er helt rene, for å si det sånn) er at kontrastene er veldig sterke. Luksusvilla'er og millionærer... og hjemløse mennesker på gata.
Hvilken type tankfly var dette, med glassgulv på baksiden?
De nyere MiG'ene har bedre "stealth" evner, blant annet. Og de har et helt digitalt kontrollsystem (i motsetning til de gamle MiG'ene som hadde analoge kontrollsystemer... det var meget praktisk men vi er i 2024 nå, hehh).
Ja, disse forseglede pakkene kan være meget praktiske - spesielt på jobben eller på skogstur - men ikke akkurat miljøvennlige, dessverre, så jeg pleier ikke kjøpe dem særlig ofte.
no subject
Date: 2024-01-25 04:22 am (UTC)From:Åh, det er ganske nylig. Det høres nydelig ut, jeg elsker å se på glassmalerier. De er så inspirerende å se på. Det er så vakre musikalske stykker! For en godbit å høre det live. Jeg er sjalu, lol, det er noen år siden sist jeg har hørt et orgel spille live. Må fikse det. Jeg forstår den følelsen når du ikke finner de rette ordene for å beskrive en opplevelse som overgår alt du har sett eller hørt så langt. Som om det eneste du kan gjøre er å ta det innover deg og være tilstede. Det har jeg ikke opplevd med Chaconne men med naturen og andre kunstverk/forestillinger.
Ja, den skarpe kontrasten plager og bekymrer meg mest, fordi det er en kontrast som bare blir mer ekstrem med tiden.
Jeg tror faren min fortalte meg at det var en KC-10 tankfly.
Åhh det høres veldig kult ut! Det er sant, de må tilpasse seg dagens digitale tidsalder.
Det er veldig sant. Plast er ikke bra for miljøet i det hele tatt. Jeg prøver å være bevisst på det også. Jeg savner litt det kjedelige resirkuleringssystemet fra Japan, de prøvde virkelig å fornye så mye som mulig.