![[personal profile]](https://www.dreamwidth.org/img/silk/identity/user.png){kind=small}
Mitt liv er ikke akkurat spennende, og jeg liker det sånn. Sinnsro. Fred. Ingenting distraherende.
Alkohol ikke frister meg i det siste.
Jeg mener ikke bare at jeg finner disse fyllekveldene svært kjedelig og meningsløs - skjønner dere, når det er obligatorisk å drikke seg full, man føler seg tvunget til å dra ut og å "feste" i byen, dvs å dumme seg ut og å virke som en komplett idiot; bare for å være syk og å skamme seg dagen derpå og å håpe at de andre klarte å dumme seg ut enda grovere (og de sier at de "husker ingenting" av det som skjedde)... Det er kjedelig, og fører til ingenting.
Men, jeg ikke engang har lyst til å kose meg med noen øl hjemme.
Det gjorde jeg mange ganger og det førte til ingenting.
Den eneste forskjell er at jeg ikke dummer meg ut. Jeg sitter foran internettet, hører på musikk og ser på videoer som fører til at jeg får rare tanker og følelser. Det er ikke farlig i det hele tatt, jeg ikke havner i farlige situasjoner og det finnes ingen publikum eller selskap som vitner hvordan idiotisk jeg er. (Å ja, husk at alkohol ikke skaper nye personlighetstrekk men får én til å miste kontroll over sin medfødte, dype, uhelbredelige og håpløse idiotisme.)
Men, denne indre følelsen, dette rare humøret jeg havner i, samt de rare emosjonene som kommer frem - selv om jeg ikke drakk altfor mye - var alltid tilstede. Det likte jeg svært dårlig.
Det er grunnen til at jeg ikke savner alkohol fra mitt liv. Kan meget godt trives mens jeg drikker bare grønn té. Jeg egentlig nyter å være edru og å være fokusert nok til å gjøre ting jeg virkelig har lyst til. Ærlig talt, å føle normal er en av de aller beste opplevelsene jeg kan forestille meg. Ganske kjedelig, ja, men det føles bedre enn jeg trodde.
Alkohol ikke frister meg i det siste.
Jeg mener ikke bare at jeg finner disse fyllekveldene svært kjedelig og meningsløs - skjønner dere, når det er obligatorisk å drikke seg full, man føler seg tvunget til å dra ut og å "feste" i byen, dvs å dumme seg ut og å virke som en komplett idiot; bare for å være syk og å skamme seg dagen derpå og å håpe at de andre klarte å dumme seg ut enda grovere (og de sier at de "husker ingenting" av det som skjedde)... Det er kjedelig, og fører til ingenting.
Men, jeg ikke engang har lyst til å kose meg med noen øl hjemme.
Det gjorde jeg mange ganger og det førte til ingenting.
Den eneste forskjell er at jeg ikke dummer meg ut. Jeg sitter foran internettet, hører på musikk og ser på videoer som fører til at jeg får rare tanker og følelser. Det er ikke farlig i det hele tatt, jeg ikke havner i farlige situasjoner og det finnes ingen publikum eller selskap som vitner hvordan idiotisk jeg er. (Å ja, husk at alkohol ikke skaper nye personlighetstrekk men får én til å miste kontroll over sin medfødte, dype, uhelbredelige og håpløse idiotisme.)
Men, denne indre følelsen, dette rare humøret jeg havner i, samt de rare emosjonene som kommer frem - selv om jeg ikke drakk altfor mye - var alltid tilstede. Det likte jeg svært dårlig.
Det er grunnen til at jeg ikke savner alkohol fra mitt liv. Kan meget godt trives mens jeg drikker bare grønn té. Jeg egentlig nyter å være edru og å være fokusert nok til å gjøre ting jeg virkelig har lyst til. Ærlig talt, å føle normal er en av de aller beste opplevelsene jeg kan forestille meg. Ganske kjedelig, ja, men det føles bedre enn jeg trodde.
