![[personal profile]](https://www.dreamwidth.org/img/silk/identity/user.png){kind=small}
Mer akkurat sagt: siden mitt fornavn ikke har en offisiell navnedag, feirer jeg navnedagen av mitt mellomnavn som jeg fikk etter min farfar, verdens kuleste militærbetjent. Det føles utrolig godt, å hete nesten det samme som han.
Han var en fantastisk person og å ha så mange fellesevner og personlighetstrekk med ham gjør meg stolt. Et menneske som er streng og disiplinert, men har en spesiell varm personlighet og en ekstremt stor sans for rettferdighet, noe som gjorde at han var en bra soldat og en populær (!) kommandør.
Jeg kunne til og med forfalske håndskriften hans! Det er noe som jeg finner både artig og hjertevarmerende.
Uansett, må jeg passe på å ikke miste verdigheten.
Alkohol har vist seg å være en dårlig venn, så sa jeg at vi kunne leve uten hverandre i fremtiden. Idéen av å feire navnedagen med barnechampagne føles litt morsomt og uvant, men det er garantert at jeg skal ikke dumme meg ut. Åpenbart positivt.
(Ærlig talt, jeg kan føle at jeg dummer meg ut etter å ha drukket 2...3 øl og etter å ha virket litt mer kommunikativ og pratsom enn vanligvis.
Har skjedd flere ganger at jeg trodde jeg skrev idiotisk fullprat - eller tullprat - på internettet, men dagen derpå innså jeg at jeg skrev ingenting uakseptabelt... bare delte noen tanker som jeg vanligvis ikke nevner til andre.)
Kjæresten min bekymrer seg over at jeg skal bare ha barnechapnagne på nyttårsaften.
Får se.
I det siste, finner jeg alkohol så unødvendig at det overrasker meg. Jeg kunne drikke om jeg ville, men har ingen lyst til det.
Han var en fantastisk person og å ha så mange fellesevner og personlighetstrekk med ham gjør meg stolt. Et menneske som er streng og disiplinert, men har en spesiell varm personlighet og en ekstremt stor sans for rettferdighet, noe som gjorde at han var en bra soldat og en populær (!) kommandør.
Jeg kunne til og med forfalske håndskriften hans! Det er noe som jeg finner både artig og hjertevarmerende.
Uansett, må jeg passe på å ikke miste verdigheten.
Alkohol har vist seg å være en dårlig venn, så sa jeg at vi kunne leve uten hverandre i fremtiden. Idéen av å feire navnedagen med barnechampagne føles litt morsomt og uvant, men det er garantert at jeg skal ikke dumme meg ut. Åpenbart positivt.
(Ærlig talt, jeg kan føle at jeg dummer meg ut etter å ha drukket 2...3 øl og etter å ha virket litt mer kommunikativ og pratsom enn vanligvis.
Har skjedd flere ganger at jeg trodde jeg skrev idiotisk fullprat - eller tullprat - på internettet, men dagen derpå innså jeg at jeg skrev ingenting uakseptabelt... bare delte noen tanker som jeg vanligvis ikke nevner til andre.)
Kjæresten min bekymrer seg over at jeg skal bare ha barnechapnagne på nyttårsaften.
Får se.
I det siste, finner jeg alkohol så unødvendig at det overrasker meg. Jeg kunne drikke om jeg ville, men har ingen lyst til det.
