![[personal profile]](https://www.dreamwidth.org/img/silk/identity/user.png){kind=small}
Ja, det er jeg som sier det.
Jeg som ikke akkurat kunne vurderes som en amatør når det gjelder - mer akkurat sagt: gjaldte - øl, gin og vodka. Det gikk ikke en eneste uke uten alkohol, og det skjedde mange ganger at å gå på en konsert eller et selskap førte automatisk til at jeg drakk meg full.
Først når jeg begynte å spille gitar, innså jeg at ved å drikke - selv om det er bare noen få øl, selv om jeg er ikke full, bare "litt påvirket" - mister jeg den lille kontrollen jeg hadde allerede fått over grepene mine. Dette var det aller første som demotiverte meg i å drikke. Takk, min teknikk er viktigere og betyr mer enn å "kose meg" med øl og å få rare tanker.
Også, har man et eller annet problem, kommer alkohol ikke til å hjelpe ved å finne løsningen.
Tvert imot.
En fyllekveld kanskje får én til å glemme om problemene sine - for en eneste natt. Men dagen derpå kommer de igjen, i tillegg til bakrus.
Det er helt unødvendig. Har man så mye penger, finnes det bedre ting å kaste dem bort til.
Grunnen til at jeg ikke sosialiserer særlig mye er nettopp det.
Folk flest ser ut til å ikke være i stand til å snakke sammen, uten å drikke øl.
Dette kjenner jeg litt altfor godt, og kjedelig er det.
Som uber-innadvendt, finner jeg det ekstremt vanskelig å begynne å snakke, og pleide å bruke alkohol som hjelpemiddel.
Det hjalp ikke.
Ja, det fikk meg til å bli pratsommere enn jeg vanligvis er, men senere følte jeg meg ekstremt idiotisk.
Jeg går ut fra at andre folk opplever noe lignende, men de alltid sier "jeg ikke engang husker hva som skjedde".
Unnskyld, men jeg er ikke noen god kristen, så vil jeg ikke tro at de husker ikke hva de gjorde og sa. Tenk, jeg har vært meget full mange ganger, men dessverre husket alt som skjedde!
Det ikke gjorde meg stolt, sånn er det, men jeg synes å late som om man ikke husker er bare tåpelig. Et svak forsøk på å unngå de ubehagelige konsekvensene. Vær modig og innse at du oppførte deg nettopp slik som det kan forventes av en drittfull idiot. Ganske enkelt.
La oss ikke glemme at drikkekompis != venn. Punktum. Dersom dere kan ikke gjøre noe som helst annet enn å drikke sammen, er dere ikke venner.
Det er bedre å spare alkohol bare til de spesielle anledningene. Bursdag, nyttårsaften, ferie - man er ikke nødt til å være skinnhellig og å bli 1000000% avholdende (tvert imot, det er trist om man kan ikke tillate seg et eller to glass vin på sin egen bursdag, eller en eller to Radler på en varm sommerdag... fordi man ikke kunne stoppe etter å ha begynt å drikke), men å gjøre det hver uke er unødvendig.
Jeg har oppdaget at det gjør en enorm forskjell.
Ja, disse forskjellene er tilstede, selv om det betyr bare 3...4 øl versus ikke noe øl i det hele tatt.
Tankene er blitt klarere. Det er helt utrolig. Jeg kan tenke mer logisk og oppdager eventuelle sammenheng raskere enn før. Bedre hukommelse, bedre evner til å lære meg ting.
Refleksene er mye bedre. Jeg kan reagere raskere om det er nødvendig, ingen småulykker, gjenstandene ikke havner på gulvet og så videre. Det føles kjempegodt å være så fokusert - og ærlig talt, trodde jeg ikke at det skulle skje.
Det er bra å se på min egen håndskrift. Jeg kan skrive med gammel dansk/tysk Kurrent og rumensk/fransk Sacré-Cœur - og det ikke ser dårlig ut. Samme gjelder å skrive noter.
Igjen, det er fordi jeg er mer fokusert og har mer kontroll over mine hender.
Og... ja, til og med menn kan tillate seg litt forfengelighet, tror jeg. Å se yngre ut enn jeg egentlig er, og å se at det er et skarp glimt i øynene (noe som jeg ikke ser i øynene av folk som drikker hver uke) gir bedre selvrespekt.
Disse fordelene var jeg ikke forberedt til når jeg bestemte meg til å la være å drikke alkohol. De kom helt overraskende.
Sammenlikner jeg dem med de antatte fordelene av alkohol, må jeg si at jeg har det langt bedre uten det. Det er interessant at jeg ikke engang lengter etter alkohol! For min del, øl kunne bli dårlig i kjøleskapet, rødvin kunne svartne og konjakk kunne få seg en gummiaktig konsistens, det ville være meg fullstendig likegyldig.
Jeg prøver å få andre folk til bare å prøve det ut. Det er bare å tilbringe en måned - eller to - uten alkohol og å se om de erfarer noen positive endringer. (Kan man ikke unngå alkohol for 1...2 måneder, er det sannsynlig at man allerede har et drikkeproblem, selv om det kan ikke vurderes som å være en "fungerende alkoholiker". Ikke enda.)
Det er ingenting å tape.
Det føles meget rart at jeg skriver slike ting. Trodde ikke at jeg skulle miste lysten til å drikke øl, men det er det som skjedde. Og jeg gleder meg over det.
Jeg som ikke akkurat kunne vurderes som en amatør når det gjelder - mer akkurat sagt: gjaldte - øl, gin og vodka. Det gikk ikke en eneste uke uten alkohol, og det skjedde mange ganger at å gå på en konsert eller et selskap førte automatisk til at jeg drakk meg full.
Først når jeg begynte å spille gitar, innså jeg at ved å drikke - selv om det er bare noen få øl, selv om jeg er ikke full, bare "litt påvirket" - mister jeg den lille kontrollen jeg hadde allerede fått over grepene mine. Dette var det aller første som demotiverte meg i å drikke. Takk, min teknikk er viktigere og betyr mer enn å "kose meg" med øl og å få rare tanker.
Også, har man et eller annet problem, kommer alkohol ikke til å hjelpe ved å finne løsningen.
Tvert imot.
En fyllekveld kanskje får én til å glemme om problemene sine - for en eneste natt. Men dagen derpå kommer de igjen, i tillegg til bakrus.
Det er helt unødvendig. Har man så mye penger, finnes det bedre ting å kaste dem bort til.
Grunnen til at jeg ikke sosialiserer særlig mye er nettopp det.
Folk flest ser ut til å ikke være i stand til å snakke sammen, uten å drikke øl.
Dette kjenner jeg litt altfor godt, og kjedelig er det.
Som uber-innadvendt, finner jeg det ekstremt vanskelig å begynne å snakke, og pleide å bruke alkohol som hjelpemiddel.
Det hjalp ikke.
Ja, det fikk meg til å bli pratsommere enn jeg vanligvis er, men senere følte jeg meg ekstremt idiotisk.
Jeg går ut fra at andre folk opplever noe lignende, men de alltid sier "jeg ikke engang husker hva som skjedde".
Unnskyld, men jeg er ikke noen god kristen, så vil jeg ikke tro at de husker ikke hva de gjorde og sa. Tenk, jeg har vært meget full mange ganger, men dessverre husket alt som skjedde!
Det ikke gjorde meg stolt, sånn er det, men jeg synes å late som om man ikke husker er bare tåpelig. Et svak forsøk på å unngå de ubehagelige konsekvensene. Vær modig og innse at du oppførte deg nettopp slik som det kan forventes av en drittfull idiot. Ganske enkelt.
La oss ikke glemme at drikkekompis != venn. Punktum. Dersom dere kan ikke gjøre noe som helst annet enn å drikke sammen, er dere ikke venner.
Det er bedre å spare alkohol bare til de spesielle anledningene. Bursdag, nyttårsaften, ferie - man er ikke nødt til å være skinnhellig og å bli 1000000% avholdende (tvert imot, det er trist om man kan ikke tillate seg et eller to glass vin på sin egen bursdag, eller en eller to Radler på en varm sommerdag... fordi man ikke kunne stoppe etter å ha begynt å drikke), men å gjøre det hver uke er unødvendig.
Jeg har oppdaget at det gjør en enorm forskjell.
Ja, disse forskjellene er tilstede, selv om det betyr bare 3...4 øl versus ikke noe øl i det hele tatt.
Tankene er blitt klarere. Det er helt utrolig. Jeg kan tenke mer logisk og oppdager eventuelle sammenheng raskere enn før. Bedre hukommelse, bedre evner til å lære meg ting.
Refleksene er mye bedre. Jeg kan reagere raskere om det er nødvendig, ingen småulykker, gjenstandene ikke havner på gulvet og så videre. Det føles kjempegodt å være så fokusert - og ærlig talt, trodde jeg ikke at det skulle skje.
Det er bra å se på min egen håndskrift. Jeg kan skrive med gammel dansk/tysk Kurrent og rumensk/fransk Sacré-Cœur - og det ikke ser dårlig ut. Samme gjelder å skrive noter.
Igjen, det er fordi jeg er mer fokusert og har mer kontroll over mine hender.
Og... ja, til og med menn kan tillate seg litt forfengelighet, tror jeg. Å se yngre ut enn jeg egentlig er, og å se at det er et skarp glimt i øynene (noe som jeg ikke ser i øynene av folk som drikker hver uke) gir bedre selvrespekt.
Disse fordelene var jeg ikke forberedt til når jeg bestemte meg til å la være å drikke alkohol. De kom helt overraskende.
Sammenlikner jeg dem med de antatte fordelene av alkohol, må jeg si at jeg har det langt bedre uten det. Det er interessant at jeg ikke engang lengter etter alkohol! For min del, øl kunne bli dårlig i kjøleskapet, rødvin kunne svartne og konjakk kunne få seg en gummiaktig konsistens, det ville være meg fullstendig likegyldig.
Jeg prøver å få andre folk til bare å prøve det ut. Det er bare å tilbringe en måned - eller to - uten alkohol og å se om de erfarer noen positive endringer. (Kan man ikke unngå alkohol for 1...2 måneder, er det sannsynlig at man allerede har et drikkeproblem, selv om det kan ikke vurderes som å være en "fungerende alkoholiker". Ikke enda.)
Det er ingenting å tape.
Det føles meget rart at jeg skriver slike ting. Trodde ikke at jeg skulle miste lysten til å drikke øl, men det er det som skjedde. Og jeg gleder meg over det.
