Det ser ut til å være meget vanlig.
Dersom man ikke ser "nordisk" ut, folk vanligvis antar at man er en u t l e n d i n g som ikke forstår et eneste ord på norsk, og uten å stille et eneste spørsmål, begynner de å snakke engelsk til vedkommende. Det er det som kalles "automatisk engelsk" fenomenet.
Folk som gjør dette ser ut til å tro at å snakke engelsk til en person som ser utenlandsk ut er høflig og hyggelig, siden man kan ikke forvente at en u t l e n d i n g enten snakker norsk eller har en interesse i språket.
Skjønt at vi som ikke har etnisk norsk bakgrunn burde sette stor pris på det, men sannheten er at hver eneste gang man snakker engelsk til noen, bare fordi han eller hun ikke ser "nordisk" ut, viser man fordom.
I øyeblikket man snakker automatisk engelsk, dømmer man det andre mennesket etter utseende.
Å snakke automatisk engelsk er omtrent det samme som å utsi eksplisitt "å ja, du er en utlending, du er ikke en av oss, så stenger jeg deg ute fra samtalene våre".
Ingen liker å bli sett som en utlending - istedet for å bli sett som et menneske -, takk.
Å snakke automatisk engelsk til en person med utenlandsk utseende er automatisk generalisering.
"Du er enten turist eller lykkejeger."
Det er noe jeg absolutt misliker å utsi: jeg har møtt flere mennesker av den gullgraver-typen som er bare her for de bedre lønningene og som bryr seg ikke om å mestre språket (hvorfor ville de gjøre det? Ved bruk av engelsk, kan de gjøre seg forstått på arbeidsplassen. Og jeg har hørt flere av dem utsi "norsk er et stygt språk").
Det er stygt å si stygge ting om andre mennesker, spesielt på en offentlig blogg, men jeg liker ikke bli sett som en slik lykkejeger. Jeg er ikke så overflatisk at jeg er fornøyd med å kunne gjøre meg forstått på engelsk.
(Nå som jeg nevner sånne ting, føler jeg at jeg er en forferdelig og slem person. Baksnakking er ekkelt gjort, selv om man ikke nevner navn.)
Hver eneste gang du snakker automatisk engelsk, forhindrer du et menneske i å bli integrert og inkludert.
Jeg ikke snakker om meg selv her - jeg ble flytende i norsk uten undervisning og uten mulighet til å øve. Alle, i mitt hele miljø snakket engelsk til meg... jeg var ikke bare utholdende nok, men også interessert nok til å lære meg språket helt selvstendig.
Ja, det føltes meget ironisk. Smertefullt ironisk, for å være akkurat. Fantastisk at jeg kunne øve engelsk i Norge, mens min interesse i norsk var min privatsak. En spesialinteresse, ja.
Jeg mener - greit, jeg var utholdende nok til å kunne mestre språket uten hjelp fra mitt norsktalende miljø (og endte opp med å få en interesse i interskandinavisk kommunikasjon, siden jeg oppdaget at jeg kan lese dansk uten vanskeligheter, og svensk pleier å stimulere min sans for humor) - men folk trenger mulighet til å øve.
De fleste jobbannonsene inneholder "gode norskkunnskaper er en forutsetning". Hvordan skal de få de nødvendige - forutsette - språkferdighetene om alle snakker engelsk til dem, "bare for å være hyggelig"?
(Det blir bare enda bedre om det er en allerede integrert og inkludert person med utenlandsk bakgrunn som snakker automatisk engelsk. Mitt standardsvar er "so you don't speak Norwegian yet? I do!")
Jeg vet ikke hva de ville gjøre om de levde i vikingalderen?
Arkeologiske funn viser at - takket være erobringene og de lange skipturene til Sør-Europa - det var mange vikinger som så ikke helt nordisk ut. Mange av dem ikke hadde lyst hår og blå øyne - og heller ikke rødt eller kastanjebrunt hår og grønne eller grå øyne som mange nordmenn har i dag -, men mørkebrunt eller svart hår og mørke øyne. Det vil si man kunne være en ekte viking, uten å se ut som en propagandaillustrasjon fra 1940-tallet.
Og, hva gjør de om de møter noen som ser "nordisk" ut men kommer fra Sveits, Nederland eller Hvitrussland og ikke forstår norsk (enda)?
Jeg har noen tragikomiske historier.
Når noen spurte meg "snakker du norsk?" - skjønt at det var litt bedre enn automatisk engelsk, ble jeg så overrasket at jeg svarte "Nei, selvfølgelig ikke. Ikke et eneste ord. Jeg ikke engang forstod spørsmålet."
Vedkommende ikke forstod ironien - jeg gav et passende svar på norsk, noe som skulle vise til at ja, selvfølgelig snakker jeg norsk! - og fortsatte på engelsk.
Noen som hadde tidligere erfart at mine norskkunnskaper kunne vurderes som akseptable nok, begynte å snakke engelsk til meg. Igjen.
Jeg prøvde mitt beste for å være høflig og å peke på at jeg fremdeles forstår norsk.
Når jeg snakket med rådgiveren hos et bemanningsbyrå og viste henne noen av mine tidligere jobbsøknader, stirret hun på meg forbløffet og spurte "Var det du som skrev disse søknadene?"
Nei. Selvsagt ikke. Jeg er en løgnhals som får andre til å gjøre mine oppgaver, og etterpå presenterer jeg det som mitt eget.
Det er umulig at en u t l e n d i n g kunne skrive jobbsøknader med feilfri grammatikk og uten å vekke mistanke om at
En mikroaggressjon av den samme typen: kassemedarbeideren ikke antok at jeg skjønte ordet "kvittering" og så trykte han lappen under nesen min, samt spørsmålet "vil du ha denne?"
En gang, jeg fikk noen gamle Disney-hefter som hjelp til å øve språket.
Ikke misforstå meg, jeg har ingenting imot Disney, det var bare mildt sagt ironisk at når dette skjedde, hadde jeg allerede skrevet noen Kate Næss-, og Tor Ulven-oversettelser ferdig, og jeg faktisk leste Dostojevskij på norsk.
Men, historien som gir den beste illustrasjon til dette innlegget, skjedde noen år siden.
Som bursdagsgave fikk jeg en roman skrevet på engelsk, samt kommentaren "jeg var usikker om du kunne lese en bok på norsk".
Dette gjorde meg sint.
Jeg tenkte: best å gå ut fra at mine norskkunnskaper er så dårlige at jeg ikke kunne lese en bok, ikke sant? Så hyggelig.
Du har snakket med meg før, og erfarte at mitt ordforråd og mine formuleringsevner går "litt" utover det som er absolutt nødvendig for å kunne fungere i hverdagssituasjoner.
Men også: ja, jeg er så dårlig i norsk, og jeg vil ikke engang forbedre mine språkferdigheter! Nei, å kjenne bare de grunnleggende uttrykkene (som for eksempel ja, nei, takk, gi fæn) er nok til en... u t l e n d i n g som meg. Jeg vil ikke engang ha muligheter - for eksempel en interessant bok på norsk - til å utvide mine norskkunnskaper.
(Dette skjedde når jeg var opptatt av å oversette faglitteratur, forresten.)
Men, spør man disse menneskene hva de synes om fordom, skal de sannsynligvis svare "naturligvis er jeg uenig med diskriminering". De ikke legger merke til hvordan diskriminerende oppførselen deres er.
no subject
Date: 2024-02-09 01:59 am (UTC)From:Jeg opplevde dette da jeg bodde i utlandet og innenfor min kultur. Jeg fikk ikke mange muligheter til å snakke japansk. Japaneren jeg kjente var fra før jeg kom inn i landet. Jeg gjorde mitt beste for å lære mens jeg var der, og jeg plukket opp ting, men de fleste snakket med meg på engelsk eller ville ikke kommunisere. Jeg er glad jeg møtte en som var tålmodig med meg og snakket med meg på enkel/tilfeldig japansk, det hjalp mye. Men disse interaksjonene (der jeg var fra) skjedde sjelden. Jeg likte fortsatt tiden min der. Men ja, det er en isolerende følelse når man ikke kan kommunisere ordentlig og ikke får muligheten til å lære.
Det er virkelig inspirerende å høre hvor utholdende du var og lærte språket uansett. (Og plukket opp noen andre også.) Spesielt siden du gjorde det uten hjelp fra miljøet ditt. Det er virkelig kjempebra!
Det er også litt trist at folk synes norsk høres stygt ut, jeg har alltid syntes det hørtes kjempekult ut. Det høres sterkt ut, hvis det gir mening? lol.
Lmao, du tar opp et veldig godt poeng. Vikinger ser ikke alltid ut som de stereotype karikaturene folk gjør dem til. De hadde forskjellig utseende. Jeg opplever dette også i min kultur ettersom jeg ikke ser ut som en spansktalende, de antar at jeg ikke gjør det og blir overrasket når jeg gjør det, til tross for hvor mangfoldig den spansktalende befolkningen er.
Det er litt trist at til tross for at de snakker norsk og sier du forstår, fortsetter de fortsatt på engelsk. Det føles litt støtende. Og hele jobbsøknaden var frekk. Siden utlendinger er like dyktige, trenger de bare tid til å tilpasse seg. Det betyr ikke at de ikke er kapable.
Fortsett med det gode arbeidet, du er virkelig en inspirerende person!
no subject
Date: 2024-07-12 10:20 pm (UTC)From:Awwwww, det ser ut til å være vanlig i mange land! Folk tror at de gjør deg en tjeneste ved å snakke engelsk, mens sannheten er at det er bare en komfortabel løsning. (Og vi vet at komfortable løsninger er ikke nødvendigvis gode løsninger.) Ja, det er langt enklere å snakke engelsk med utlendinger men dette ikke bidrar til at man føler seg inkludert.
Jeg liker å hjelpe folk som er litt usikre ved å bruke språket - hovedsakelig, fordi jeg husker hvordan det føltes.
Takk for det! Jeg var virkelig interessert i språket så jeg ble bestemt til å mestre det (inspirert av visse svartmetall lyrikker, hehh), med eller uten hjelp. Som regel liker jeg å oppdage ting helt selvstendig - det ikke alltid lykkes, og ikke nødvendigvis med det samme, men det kan være en fordel om man er vant til å gjøre ting (eller å lære seg ting) uten å være nødt til å stole på andre.
Synes du at norsk høres kult ut? Godt å høre det! De forskjellige dialektene høres... vel, helt forskjellig ut og kan gi helt forskjellige inntrykk.
Å ja, det du skriver sier veldig mye om disse fordommene! Du kan ha spansk som ditt første språk (er det engelsk eller spansk som du betrakter som ditt første språk?), selv om du ikke akkurat ser ut som en stereotypisk Latina.
Dette med jobbsøknader kan varieres: noen ganger treffer man fordomsfulle folk - som tror at de er absolutt snille og akk, så uenige med diskriminering... men kommer med slike generaliserende kommentarer -, andre ganger er man heldigere og møter normale, intelligente mennesker.
Takk igjen! Og unnskyld at det tok så mye tid mens jeg logget inn. Håper at du har det greit!
no subject
Date: 2024-08-24 05:34 am (UTC)From:Ja, folk ser ut til å ha den tendensen over hele verden. Jeg er enig i at den enkleste løsningen ikke alltid er den beste løsningen. Og det hjelper definitivt ikke at du føler deg inkludert. Det er veldig nyttig og søtt av deg til andre mennesker som får muligheten til å bruke språket. Jeg forstår den følelsen.
Jeg forstår hva du mener. Det er oppdagelsesreisen som gjør det ganske spennende. Og du er stolt av det du oppnådde på den reisen. Selv om veien er ganske tøff. Du lærer å være selvforsynt.
Dialekter er morsomme og forvirrende til tider! Men totalt sett er det kult å høre ulike variasjoner og uttrykk innenfor samme språk. Jeg er sikker på at jeg ville like å høre de store norske dialektene, jeg hadde det gøy å høre noen forskjellige japanske.
Jeg lærte spansk først, men engelsk er mitt dominerende språk. Ja, jeg ser definitivt ikke ut som det som regnes som latina, og antagelser blir gjort som et resultat.
Avtalt! Noen mennesker som kommer med disse kommentarene mangler selvinnsikt. Det er tøft å måtte håndtere disse kommentarene i tillegg til å håndtere et intervju.
Og ikke stress med det! Du er flink! :D
no subject
Date: 2024-09-18 02:46 pm (UTC)From:Hehh, takk igjen. Skjønner du, jeg vil - og skal - aldri glemme hvordan det føltes og alltid prøver å huske hva jeg ville verdsette. Jeg går utifra at andre folk ikke virker særlig mye annerledes enn meg.
Jeg lurer på hvordan du fikk interesse i å lese en blogg som er skrevet på norsk? Jeg setter enorm pris på det, spesielt fordi det er - som regel - veldig få mennesker som blir interesserte i språket. De fleste får motivasjon av enten svartmetall-subkulturen, vikingromantikken eller hedensk (neohedensk) spiritualitet. Etter mitt inntrykk er det ikke noe av dem som du er ekstremt fascinert av, eller tar jeg feil?
Å ja, det du skriver er nok et bevis på at det er ikke verdt å dømme etter utseende.
Takk for den positive tilbakemeldingen!
no subject
Date: 2024-11-02 04:18 pm (UTC)From:Flyttingen gikk bra, jeg prøver fortsatt å få stedet mer satt sammen, men det kommer med tiden.
Det er et godt spørsmål. Jeg så på interessene dine og la merke til at vi hadde delt noen. (Og ja, jeg liker metal, vikinger, norrøn mytologi, historie og litteratur. Jeg har mange interesser.) Til tross for at det er en språkbarriere, ønsket jeg fortsatt å henvende meg til deg. Jeg skjønte hvorfor ikke lære språket også.
Nøyaktig, som det gamle ordtaket sier, aldri døm en bok etter omslaget.
Og ikke noe problem! :D
no subject
Date: 2024-11-06 09:12 pm (UTC)From:Jeg går ut fra at tingene gradvis kommer seg på plass etter flytting. Det er sikkert en stor oppgave!
Wow, takk for at du sier noe sånt! (Du mener du merket at vi hadde noe til felles? Det er uttrykket som er oftere i bruk, dersom du vil uttrykke "to share sumthin'".)
Jeg er bare en musikkelsker som tilfeldigvis har mange metallfavoritter (men som er like fascinert av klassisk rock og barokk, spesielt nordtysk barokk). Hvem er dine største favoritter?
Å ha mange interesser er alltid en bra ting! Jeg er ikke så ensformig heller - okay, i det siste er det veldig få andre ting jeg er i stand til å kommunisere om enn musikkteori og gitarteknikker, men prøver å være åpen til andre emner i tillegg.
Om du er usikker eller om GoogleTranslate virker litt - eller veldig - forvirrende, kan du gjerne spøre meg - jeg mestrer engelsk på et ganske akseptabelt nivå, til tross for at jeg ikke bruker det særlig ofte (stort sett bare på internasjonelle forumer og for å lese HOWTO'er som er vanligvis skrevet på engelsk) - så ingen språkbarriere her!
no subject
Date: 2024-11-26 10:16 pm (UTC)From:Ja, jeg la merke til at vi hadde noe til felles! (Ah ok, jeg skal gjøre mitt beste for å huske det!)
Det er kjempebra, ja, jeg er også en musikkelsker, spesielt av punk, metal og grunge.For grunge er jeg en stor Alice in Chains-fan. Elsket dem som barn og elsker dem fortsatt i dag. Vokst opp med å lytte til mange av Seattle-bandene på den tiden til tross for at de ikke var derfra. For punk og alternativ, band som Green Day, Operation Ivy, Radkey og Nova Twins. Metalband som Metallica, Type O Negative og NIN. Jeg bare elsker rockemusikk.
Nordtysk barokk, hvem anbefaler du? (Jeg har ikke hørt dette før, lol.) Å ha mange interesser er en god ting, det holder definitivt ting friskt og interessant! Ikke bekymre deg, jeg har aldri funnet deg monoton. Gitarteori er interessant for meg, jeg spiller noen ganger når jeg har ekstra fritid lol.
Ok takk for det, noen ganger har jeg problemer med å skrive visse uttrykk og jeg vet ikke om de vil oversettes godt. (Men jeg skal skrive dem på engelsk og spørre deg hva en norsk ekvivalent kan være.) Tusen takk! >_
no subject
Date: 2024-11-29 05:31 pm (UTC)From:Når det gjelder den nordtyske skolen: liker du gode, gamle Johann Sebastian Allmektig Bach, vil du sannsynligvis like Dieterich Buxtehude - etter min mening var han barokkutgaven av metall.
Andre komponister som er verdt å kjenne er Jan Adam Reincken (Hortus Musicus yeah!), Vincent Lübeck, Johann Pachelbel (ikke bare den velkjente Kanon i D-dur, også hans Magnificat'er og han har en utrolig Chaconne i F-moll... aaaahhhhhh F-moll er en av mine favoritt tonearter!), Nicolaus Bruhns, Jan Dismas Zelenka (Miserere i C-moll, nok en toneart jeg er helt fascinert av)... det er mange andre som er kjempegode men jeg ikke kjenner (enda) alle.
Waaahhhh, har du en interesse i gitar og teori? Jeg lurer på hvilket nivå du står på når det gjelder tekniske ferdigheter og harmonilære. Triadserier, kvintsirkel, flyttbare mønstre, add9, sus2, sus4 varianter, septimer, harmoniakkorder, komplementer harmonier, den hele tingen med dominanter og subdominanter, mollpenta, blues skalaer - utarbeidet med hvilken som helst grunntone - og sånne?...
Det kan hende at jeg kan gi deg noen idéer - eller det kan hende at du kan gi meg idéer! Eller begge. Jeg elsker å veksle idéer og teknikker!
no subject
Date: 2024-12-15 10:46 pm (UTC)From:Jeg hører for øyeblikket på Zelenka og den er så utrolig vakker. Jeg kommer garantert til de andre, men hvis de er noe sånt som dette, er det garantert en godbit. Takk for gjennomtenkte anbefalinger! Jeg setter pris på det!
Jeg er, men jeg er ikke i nærheten av ekspert eller mesterlig nivå. Jeg er fortsatt veldig mye en amatør. En god del av vennene mine er musikere, jeg vil av og til finne meg selv i deres praksis og de diskuterer musikk og musikkteori, så jeg lyttet. Jeg beklager å skuffe.
no subject
Date: 2024-12-17 04:45 pm (UTC)From:Waaaaaaaahhh, hvilken Zelenka? Miserere, Requiem eller noe annet av ham? Bra at du liker det, uansett!
Man alltid føler at man er bare en amatør... etter mine erfaringer, jo mer du øver og jo mer du studerer, jo sterkere denne følelsen kommer til å bli. "Nei, det er FREMDELES så mye som jeg ikke mestrer!" og "Nei, jeg har FREMDELES ikke utarbeidet det godt nok!" De sier at det er helt naturlig, det er ingenting pinlig i det.
Nei, du ikke gjorde meg skuffet! Jeg er ikke noen über-pro heller. Man alltid finner seg en eller annen ny utfordring, muligheter til å videreutvikle éns ferdigheter og forståelse.
På Mastodon delte jeg en del av de tingene jeg øvde - og fortsatt øver - i det siste - jeg lurer på om du finner dem utfordrende?
no subject
Date: 2025-01-20 03:32 am (UTC)From:Jeg tror det var Misere, men jeg skal sjekke ut requiem også! Jeg likte det! Minner meg om da jeg pleide å ta et humaniorakurs og vi hørte på klassisk musikk og deltok på operaer og orkestre. Jeg savner å gjøre det!
Det er veldig sant! Selv i hobbyene jeg er dyktigere på, føler jeg meg fortsatt som en amatør. Av nøyaktig samme grunner er det fortsatt så mye å lære og eksperimentere med. (Men for å være ærlig er gitarspilleferdighetene mine fortsatt veldig amatører. Spesielt sammenlignet med mine kunst-/skriveferdigheter.)
Det er en lettelse, jeg elsker å høre vennene mine snakke om musikkteori (det er ekstremt nyttig når de forklarer og forenkler visse konsepter jeg ikke er kjent med). Men jeg er definitivt ingen ekspert der heller. Det er veldig sant, jeg er sånn med kunst, det pågående studiet av former, verdier og fargeteori. Det er alltid rom for forbedring og bedre forståelse.
Jeg må logge på og se! Jeg kommer garantert til å sjekke dem ut og gi deg beskjed!
no subject
Date: 2025-03-19 09:16 pm (UTC)From:Hmmm... er det kanskje kurs i humanfag du mener her? Hva slags klassiske konserter gikk dere på?
Har begynt å tenke at jo mer involvert man er i et eller annet, jo bedre man forstår hvor mye det er å oppdage og å mestre. ("Amatør" er et relativt begrep. Det kan hende at en nybegynner som har kjøpt sin første gitar forrige uke ville ikke se på deg som en amatør. Og ja, det finnes mange pro'er som får de fleste av oss til å se ut som amatører.)
Musikkteori er egentlig ikke så vanskelig... i teori. Hovedkonsepsjonene er, som regel, svært enkle å forstå - modaliteter, komplementere, dominant-subdominant partnere o.s.v. -, den vanskelige delen er å få deg rutine i det og å ta i bruk det som du har allerede forstått. Det kan være utfordrende.
Jeg er ikke noe ekspert i kunst, men har sett på ditt kunstverk og ble imponert over hva jeg så! Litt futuristisk, veldig cyber og jeg liker måten du bruker fargene på.
no subject
Date: 2025-05-04 07:40 pm (UTC)From:Det er helt sant, jo mer involvert du blir, desto mer føler du at du alltid kommer til å være en amatør. Seriøst, proffene får meg alltid til å føle at jeg har så mye mer å lære, lol. (Ikke at jeg synes det er motløsende, jeg liker utfordringer, det ville vært kjedelig hvis jeg ikke lærte noe nytt.)
Jeg føler at teoretisk sett er det ikke vanskelig, men anvendelsen kan være. Det er slik jeg føler det med visse aspekter ved visuell kunst. Teoretisk sett forstår jeg perspektiv, men anvendelsen er noe jeg sliter med.
Takk! Det betyr mye! Jeg har det veldig gøy med å fargelegge og velge farger som kolliderer, men også utfyller hverandre, er en morsom måte å få ting til å poppe på.
no subject
Date: 2025-05-14 06:52 pm (UTC)From:Ja, man forstår hvor mye man har til å lære seg - og ved å utvide dine kunnskaper og forståelse, skjønner du bedre hvordan geniale de aller største komponister, gitarvirtuoser etc. egentlig er. Å få en dypere innsikt alltid gjør deg selvkritisk og ydmyk.
Dette er typisk: uansett hva du gjør, den gamle vitsen skal sannsynligvis vise seg å være sånn: "hva er forskjellen mellom teori og anvendelse?" - "Teoretisk talt ingenting".