deadknight: vampyrridder (Default)

Det ser ut til å være meget vanlig.
Dersom man ikke ser "nordisk" ut, folk vanligvis antar at man er en  u t l e n d i n g  som ikke forstår et eneste ord på norsk, og uten å stille et eneste spørsmål, begynner de å snakke engelsk til vedkommende. Det er det som kalles "automatisk engelsk" fenomenet.

Folk som gjør dette ser ut til å tro at å snakke engelsk til en person som ser utenlandsk ut er høflig og hyggelig, siden man kan ikke forvente at en  u t l e n d i n g  enten snakker norsk eller har en interesse i språket.

Skjønt at vi som ikke har etnisk norsk bakgrunn burde sette stor pris på det, men sannheten er at hver eneste gang man snakker engelsk til noen, bare fordi han eller hun ikke ser "nordisk" ut, viser man fordom.
I øyeblikket man snakker automatisk engelsk, dømmer man det andre mennesket etter utseende.
Å snakke automatisk engelsk er omtrent det samme som å utsi eksplisitt "å ja, du er en utlending, du er ikke en av oss, så stenger jeg deg ute fra samtalene våre".
Ingen liker å bli sett som en utlending - istedet for å bli sett som et menneske  -, takk.

Å snakke automatisk engelsk til en person med utenlandsk utseende er automatisk generalisering.
"Du er enten turist eller lykkejeger."
Det er noe jeg absolutt misliker å utsi: jeg har møtt flere mennesker av den gullgraver-typen som er bare her for de bedre lønningene og som bryr seg ikke om å mestre språket (hvorfor ville de gjøre det? Ved bruk av engelsk, kan de gjøre seg forstått på arbeidsplassen. Og jeg har hørt flere av dem utsi "norsk er et stygt språk").
Det er stygt å si stygge ting om andre mennesker, spesielt på en offentlig blogg, men jeg liker ikke bli sett som en slik lykkejeger. Jeg er ikke så overflatisk at jeg er fornøyd med å kunne gjøre meg forstått på engelsk.
(Nå som jeg nevner sånne ting, føler jeg at jeg er en forferdelig og slem person. Baksnakking er ekkelt gjort, selv om man ikke nevner navn.)

Hver eneste gang du snakker automatisk engelsk, forhindrer du et menneske i å bli integrert og inkludert.
Jeg ikke snakker om meg selv her - jeg ble flytende i norsk uten undervisning og uten mulighet til å øve. Alle, i mitt hele miljø snakket engelsk til meg... jeg var ikke bare utholdende nok, men også interessert nok til å lære meg språket helt selvstendig.
Ja, det føltes meget ironisk. Smertefullt ironisk, for å være akkurat. Fantastisk at jeg kunne øve engelsk i Norge, mens min interesse i norsk var min privatsak. En spesialinteresse, ja.

Jeg mener - greit, jeg var utholdende nok til å kunne mestre språket uten hjelp fra mitt norsktalende miljø (og endte opp med å få en interesse i interskandinavisk kommunikasjon, siden jeg oppdaget at jeg kan lese dansk uten vanskeligheter, og svensk pleier å stimulere min sans for humor) - men folk trenger mulighet til å øve.
De fleste jobbannonsene inneholder "gode norskkunnskaper er en forutsetning". Hvordan skal de få de nødvendige - forutsette - språkferdighetene om alle snakker engelsk til dem, "bare for å være hyggelig"?
(Det blir bare enda bedre om det er en allerede integrert og inkludert person med utenlandsk bakgrunn som snakker automatisk engelsk. Mitt standardsvar er "so you don't speak Norwegian yet? I do!")

Jeg vet ikke hva de ville gjøre om de levde i vikingalderen?
Arkeologiske funn viser at - takket være erobringene og de lange skipturene til Sør-Europa - det var mange vikinger som så ikke helt nordisk ut. Mange av dem ikke hadde lyst hår og blå øyne - og heller ikke rødt eller kastanjebrunt hår og grønne eller grå øyne som mange nordmenn har i dag -, men mørkebrunt eller svart hår og mørke øyne. Det vil si man kunne være en ekte viking, uten å se ut som en propagandaillustrasjon fra 1940-tallet.

Og, hva gjør de om de møter noen som ser "nordisk" ut men kommer fra Sveits, Nederland eller Hvitrussland og ikke forstår norsk (enda)?

Jeg har noen tragikomiske historier.

Når noen spurte meg "snakker du norsk?" - skjønt at det var litt bedre enn automatisk engelsk, ble jeg så overrasket at jeg svarte "Nei, selvfølgelig ikke. Ikke et eneste ord. Jeg ikke engang forstod spørsmålet."
Vedkommende ikke forstod ironien - jeg gav et passende svar på norsk, noe som skulle vise til at ja, selvfølgelig snakker jeg norsk! - og fortsatte på engelsk.

Noen som hadde tidligere erfart at mine norskkunnskaper kunne vurderes som akseptable nok, begynte å snakke engelsk til meg. Igjen.
Jeg prøvde mitt beste for å være høflig og å peke på at jeg fremdeles forstår norsk.

Når jeg snakket med rådgiveren hos et bemanningsbyrå og viste henne noen av mine tidligere jobbsøknader, stirret hun på meg forbløffet og spurte "Var det du som skrev disse søknadene?"
Nei. Selvsagt ikke. Jeg er en løgnhals som får andre til å gjøre mine oppgaver, og etterpå presenterer jeg det som mitt eget.
Det er umulig at en  u t l e n d i n g  kunne skrive jobbsøknader med feilfri grammatikk og uten å vekke mistanke om at han den kopierte teksten fra en eller annen online samling av søknadsmaler.

En mikroaggressjon av den samme typen: kassemedarbeideren ikke antok at jeg skjønte ordet "kvittering" og så trykte han lappen under nesen min, samt spørsmålet "vil du ha denne?"

En gang, jeg fikk noen gamle Disney-hefter som hjelp til å øve språket.
Ikke misforstå meg, jeg har ingenting imot Disney, det var bare mildt sagt ironisk at når dette skjedde, hadde jeg allerede skrevet noen Kate Næss-, og Tor Ulven-oversettelser ferdig, og jeg faktisk leste Dostojevskij på norsk.

Men, historien som gir den beste illustrasjon til dette innlegget, skjedde noen år siden.
Som bursdagsgave fikk jeg en roman skrevet på engelsk, samt kommentaren "jeg var usikker om du kunne lese en bok på norsk".
Dette gjorde meg sint.

Jeg tenkte: best å gå ut fra at mine norskkunnskaper er så dårlige at jeg ikke kunne lese en bok, ikke sant? Så hyggelig.
Du har snakket med meg før, og erfarte at mitt ordforråd og mine formuleringsevner går "litt" utover det som er absolutt nødvendig for å kunne fungere i hverdagssituasjoner.

Men også: ja, jeg er så dårlig i norsk, og jeg vil ikke engang forbedre mine språkferdigheter! Nei, å kjenne bare de grunnleggende uttrykkene (som for eksempel ja, nei, takk, gi fæn) er nok til en... u t l e n d i n g  som meg. Jeg vil ikke engang ha muligheter - for eksempel en interessant bok på norsk - til å utvide mine norskkunnskaper.
(Dette skjedde når jeg var opptatt av å oversette faglitteratur, forresten.)

Men, spør man disse menneskene hva de synes om fordom, skal de sannsynligvis svare "naturligvis er jeg uenig med diskriminering". De ikke legger merke til hvordan diskriminerende oppførselen deres er.

Date: 2024-02-09 01:59 am (UTC)From: [personal profile] raistrykes
raistrykes: (Default)
Jeg vet ikke om du mente at andre skulle svare på dette, men jeg ville fortelle deg at jeg forstår denne følelsen.

Jeg opplevde dette da jeg bodde i utlandet og innenfor min kultur. Jeg fikk ikke mange muligheter til å snakke japansk. Japaneren jeg kjente var fra før jeg kom inn i landet. Jeg gjorde mitt beste for å lære mens jeg var der, og jeg plukket opp ting, men de fleste snakket med meg på engelsk eller ville ikke kommunisere. Jeg er glad jeg møtte en som var tålmodig med meg og snakket med meg på enkel/tilfeldig japansk, det hjalp mye. Men disse interaksjonene (der jeg var fra) skjedde sjelden. Jeg likte fortsatt tiden min der. Men ja, det er en isolerende følelse når man ikke kan kommunisere ordentlig og ikke får muligheten til å lære.

Det er virkelig inspirerende å høre hvor utholdende du var og lærte språket uansett. (Og plukket opp noen andre også.) Spesielt siden du gjorde det uten hjelp fra miljøet ditt. Det er virkelig kjempebra!

Det er også litt trist at folk synes norsk høres stygt ut, jeg har alltid syntes det hørtes kjempekult ut. Det høres sterkt ut, hvis det gir mening? lol.

Lmao, du tar opp et veldig godt poeng. Vikinger ser ikke alltid ut som de stereotype karikaturene folk gjør dem til. De hadde forskjellig utseende. Jeg opplever dette også i min kultur ettersom jeg ikke ser ut som en spansktalende, de antar at jeg ikke gjør det og blir overrasket når jeg gjør det, til tross for hvor mangfoldig den spansktalende befolkningen er.

Det er litt trist at til tross for at de snakker norsk og sier du forstår, fortsetter de fortsatt på engelsk. Det føles litt støtende. Og hele jobbsøknaden var frekk. Siden utlendinger er like dyktige, trenger de bare tid til å tilpasse seg. Det betyr ikke at de ikke er kapable.

Fortsett med det gode arbeidet, du er virkelig en inspirerende person!

Date: 2024-08-24 05:34 am (UTC)From: [personal profile] raistrykes
raistrykes: (Default)
Ingen grunn til bekymring, jeg brukte også litt tid på å svare på dette. Beklager, flyttingen har vært hektisk og tiden min på nettet er over alt.

Ja, folk ser ut til å ha den tendensen over hele verden. Jeg er enig i at den enkleste løsningen ikke alltid er den beste løsningen. Og det hjelper definitivt ikke at du føler deg inkludert. Det er veldig nyttig og søtt av deg til andre mennesker som får muligheten til å bruke språket. Jeg forstår den følelsen.

Jeg forstår hva du mener. Det er oppdagelsesreisen som gjør det ganske spennende. Og du er stolt av det du oppnådde på den reisen. Selv om veien er ganske tøff. Du lærer å være selvforsynt.

Dialekter er morsomme og forvirrende til tider! Men totalt sett er det kult å høre ulike variasjoner og uttrykk innenfor samme språk. Jeg er sikker på at jeg ville like å høre de store norske dialektene, jeg hadde det gøy å høre noen forskjellige japanske.

Jeg lærte spansk først, men engelsk er mitt dominerende språk. Ja, jeg ser definitivt ikke ut som det som regnes som latina, og antagelser blir gjort som et resultat.

Avtalt! Noen mennesker som kommer med disse kommentarene mangler selvinnsikt. Det er tøft å måtte håndtere disse kommentarene i tillegg til å håndtere et intervju.

Og ikke stress med det! Du er flink! :D

Date: 2024-11-02 04:18 pm (UTC)From: [personal profile] raistrykes
raistrykes: (Default)
Beklager forsinkelsen igjen!

Flyttingen gikk bra, jeg prøver fortsatt å få stedet mer satt sammen, men det kommer med tiden.

Det er et godt spørsmål. Jeg så på interessene dine og la merke til at vi hadde delt noen. (Og ja, jeg liker metal, vikinger, norrøn mytologi, historie og litteratur. Jeg har mange interesser.) Til tross for at det er en språkbarriere, ønsket jeg fortsatt å henvende meg til deg. Jeg skjønte hvorfor ikke lære språket også.

Nøyaktig, som det gamle ordtaket sier, aldri døm en bok etter omslaget.

Og ikke noe problem! :D

Date: 2024-11-26 10:16 pm (UTC)From: [personal profile] raistrykes
raistrykes: (Default)
Sakte men sikkert kommer det på plass. Det er det definitivt!

Ja, jeg la merke til at vi hadde noe til felles! (Ah ok, jeg skal gjøre mitt beste for å huske det!)

Det er kjempebra, ja, jeg er også en musikkelsker, spesielt av punk, metal og grunge.For grunge er jeg en stor Alice in Chains-fan. Elsket dem som barn og elsker dem fortsatt i dag. Vokst opp med å lytte til mange av Seattle-bandene på den tiden til tross for at de ikke var derfra. For punk og alternativ, band som Green Day, Operation Ivy, Radkey og Nova Twins. Metalband som Metallica, Type O Negative og NIN. Jeg bare elsker rockemusikk.

Nordtysk barokk, hvem anbefaler du? (Jeg har ikke hørt dette før, lol.) Å ha mange interesser er en god ting, det holder definitivt ting friskt og interessant! Ikke bekymre deg, jeg har aldri funnet deg monoton. Gitarteori er interessant for meg, jeg spiller noen ganger når jeg har ekstra fritid lol.

Ok takk for det, noen ganger har jeg problemer med å skrive visse uttrykk og jeg vet ikke om de vil oversettes godt. (Men jeg skal skrive dem på engelsk og spørre deg hva en norsk ekvivalent kan være.) Tusen takk! >_

Date: 2024-12-15 10:46 pm (UTC)From: [personal profile] raistrykes
raistrykes: (Default)
Takk for gode ord! Jeg kan ikke hjelpe med det jeg liker, men jeg er glad du synes de også er gode.

Jeg hører for øyeblikket på Zelenka og den er så utrolig vakker. Jeg kommer garantert til de andre, men hvis de er noe sånt som dette, er det garantert en godbit. Takk for gjennomtenkte anbefalinger! Jeg setter pris på det!

Jeg er, men jeg er ikke i nærheten av ekspert eller mesterlig nivå. Jeg er fortsatt veldig mye en amatør. En god del av vennene mine er musikere, jeg vil av og til finne meg selv i deres praksis og de diskuterer musikk og musikkteori, så jeg lyttet. Jeg beklager å skuffe.

Date: 2025-01-20 03:32 am (UTC)From: [personal profile] raistrykes
raistrykes: (Default)
Det er så sant, selv på lokal skala er det vanskelig å holde styr på alle enn si på internasjonal skala.

Jeg tror det var Misere, men jeg skal sjekke ut requiem også! Jeg likte det! Minner meg om da jeg pleide å ta et humaniorakurs og vi hørte på klassisk musikk og deltok på operaer og orkestre. Jeg savner å gjøre det!

Det er veldig sant! Selv i hobbyene jeg er dyktigere på, føler jeg meg fortsatt som en amatør. Av nøyaktig samme grunner er det fortsatt så mye å lære og eksperimentere med. (Men for å være ærlig er gitarspilleferdighetene mine fortsatt veldig amatører. Spesielt sammenlignet med mine kunst-/skriveferdigheter.)

Det er en lettelse, jeg elsker å høre vennene mine snakke om musikkteori (det er ekstremt nyttig når de forklarer og forenkler visse konsepter jeg ikke er kjent med). Men jeg er definitivt ingen ekspert der heller. Det er veldig sant, jeg er sånn med kunst, det pågående studiet av former, verdier og fargeteori. Det er alltid rom for forbedring og bedre forståelse.

Jeg må logge på og se! Jeg kommer garantert til å sjekke dem ut og gi deg beskjed!

Date: 2025-05-04 07:40 pm (UTC)From: [personal profile] raistrykes
raistrykes: (Default)
Ja, et humaniorakurs! Jeg gikk på en kinesisk opera med en venn, men jeg husker ikke navnet på operaen siden det var for over 10 år siden. Men kostymene og kulissene var fantastiske. Og stemmene deres var fenomenale. Jeg gikk også på et orkester og en ballett, de var morsomme!

Det er helt sant, jo mer involvert du blir, desto mer føler du at du alltid kommer til å være en amatør. Seriøst, proffene får meg alltid til å føle at jeg har så mye mer å lære, lol. (Ikke at jeg synes det er motløsende, jeg liker utfordringer, det ville vært kjedelig hvis jeg ikke lærte noe nytt.)

Jeg føler at teoretisk sett er det ikke vanskelig, men anvendelsen kan være. Det er slik jeg føler det med visse aspekter ved visuell kunst. Teoretisk sett forstår jeg perspektiv, men anvendelsen er noe jeg sliter med.

Takk! Det betyr mye! Jeg har det veldig gøy med å fargelegge og velge farger som kolliderer, men også utfyller hverandre, er en morsom måte å få ting til å poppe på.

Profil

deadknight: vampyrridder (Default)
Tordenstorm

January 2026

S M T W T F S
    123
45 678910
11121314151617
18192021222324
25262728293031

Mest brukte nøkkelord

Oppsummering

Layout

Utvid!

No cut tags
Page generated Jan. 13th, 2026 02:37 am
Powered by Dreamwidth Studios