![[personal profile]](https://www.dreamwidth.org/img/silk/identity/user.png){kind=small}
Ærlig talt, jeg trodde at det var bare jeg og min vanlige - og helt unike - idiotisme, men senere hørte jeg mange andre mennesker klage over den samme problematikken.
Jeg synes at disse fantastiske, moderne leilighetene gjør beboernes liv til et helvete. Inntrykket er at det er mange folk som er enige med meg.
Akk, så fantastisk. Et enormt rom - kombinert stue, spisestue og kjøkken -, den hele familien er sammen, hele tiden, det er såååååååååååå koselig!
Jeg bare lurer på hva som gjør det så fantastisk og så koselig.
Folk forstyrrer hverandre, med eller uten vilje. Det fører til stress. Stadig stress, for å være mer akkurat.
Leser man til eksamen, trenger man ro og stillhet rundt seg. DVS til og med små og ufrivillig bråk kan virke irriterende og distraherende.
(Man leser og så plutselig BANG!... - å nei, ingenting farlig, bare en CD etui som datt ned... fokuset er mistet, verdifull tid er tapt mens man prøver å få igjen fokuset. Etterpå, BANG!... igjen, å nei, det var bare musa som datt ned... og etter bare noen få slike tilfeldige BANG!...-er begynner man å fantasere om den endelige BANG!...-en som utsletter éns egen hjernestamme, slik at man skal aldri mer bli forstyrret og distrahert.)
Øver man enten å synge eller å spille et instrument, virker det forstyrrende i begge retninger.
Selv å høre en profesjonell artist øve kan være irriterende, og jeg er selvkritisk nok til å forstå at jeg ikke engang er i nærheten av å være en profesjonell artist. Å høre på forsøkene mine er sikkert ikke noe behagelig opplevelse. (Noen ganger kan jeg nesten ikke tåle meg selv, for å være ærlig! Synes synd på andre som må høre min progresjon som kan beskrives på følgende måte: "Jævla falsk... BRUTALT falsk... for fæn kan jeg ikke tro at det er mulig å være så falsk... å okay, nå er det litt mindre falsk enn før... heeeeiiii, nå begynner det å bli litt tåleligere... hmmmm, kanhende det er ikke helt håpløst?... NESTEN akseptabel!")
Men, det er like irriterende å bli forstyrret.
Kjøkkendør ser ut til å være en utdatert og gammeldags luksusvare i det siste.
Hvorfor trenger man en kjøkkendør når det er så fantastisk: du prøver å spille gitar og noen går ut for å lage seg smørbrod og en kopp kaffe, og lydene fra kjøkkenet gjør at du ikke hører hva du spiller! Du kan ikke gjøre noe annet enn å vente mens de er ferdige på kjøkkenet.
Enda bedre å sitte i matlukt for flere timer etter å ha spist middag.
Samme hvordan godt du lufter (det er spesielt spennende på vinteren når det er litt kaldere), samme hvordan nøyaktig du rydder, kan du nyte lukten av mat for resten av kvelden.
Jeg har ALLTID drømt om å bo i en restaurant!
Nei, seriøst: uansett hvordan man liker biryani, dhal og sabjee, liker man ikke å sitte i stua som lukter akkurat slik som et indisk spisested. Uansett hvordan man liker kinesiske woknudler, liker man ikke om den hele leiligheten har den samme lukten som en kinesisk take-away plass. Jeg vil gjerne ikke gå i detaljer om russisk/ukrainisk kålsuppe som jeg elsker og savner, men lukten er så aromatisk og gjennomtrengende at jeg finner det drastisk. Hva kunne kjæresten min - som hater den tingen - si?
Å, og for å snakke litt om lufting: det er ikke nok vegger for å bevare varmen.
Et så enormt rom er vanskelig å varme opp, og i det øyeblikket man slår ovnen av, senker temperaturen. DVS man kan velge mellom å sitte i tung matlukt eller å fryse ihjel (eller å ha helt umulige strømregninger).
Å ja. IKEA-møbler kommer til å hjelpe, kan man tro. Med disse fantastiske, praktiske og moderne Kallax-hyllene kan man separere de enkle områdene... er du naiv nok til å tro på at det er en bra løsning?
Kallax-hyller naturligvis ikke stenger ut lukt eller lyd. De ikke fungerer som vegg - på vinteren, hjelper de ikke ved å holde varmen. (Tenk om strømregningen igjen.)
Men, til gjengjeld, ser de ut som urneveggene i visse moderne gravlunder i USA og Østeuropa. Det kan hende at jeg er meget morbid og er altfor opptatt av døden, men hadde disse Kallax-hyllene blitt laget av betong, kunne man plassere urner på dem og dekke dem med marmorplater. Størrelsen er nettopp passende.
Det er en perfekt mangel på privatliv og personlige soner, slik at man prøver å sette opp sine grenser ved å ha hodetelefoner på hodet hele tiden, bare for å kunne utestenge bråk.
Det er skadelig: ikke bare skader det éns hørsel, ikke bare virker det distraherende når man leser eller arbeider (å høre på musikk for å utestenge støy), men også kan være farlig. Ikke bare irriterende at folk ikke hører deg når du sier noe - men hva om huset brenner eller innbruddstyver kommer og folk hører ingenting?
De sier at det er enda verre når det er flere generasjoner som bor i en slik "fantastisk moderne" leilighet.
Ja, kanhende det gir den nostalgiske følelsen av et langhus fra vikingalderen (der til og med husdyrene bodde i samme rommet med menneskene), men det er frustrerende om fjernsynet er på. Man har ikke noe annet valg enn å høre på filmen eller programmet som man ikke nødvendigvis er interessert i.
Det er frustrerende for de voksne - som eventuelt prøver å snakke sammen om et eller annet voksentema - at ungene leker og skriker rundt dem. Det er vanskeligere - om ikke umulig - å finne barnesikre løsninger og lagringsmetoder. Det kommer med enda mer stress.
Det fører til at folk forsvinner i badet - med en bok, et blad eller en mobiltelefon - for lange tidsperioder. Soverommet kan være en opsjon, ja, men siden det er små og ukomfortabelt, er det uegnet til noe som helst annet enn å sove.
Jeg har mange ønsker, de fleste av dem er umulige og jeg forstår at man er nødt til å ha realistiske ønsker istedet for å dyrke grandiøse fantasier.
Men mitt aller største ønske er et bosted med kjøkkendør, et bosted med selvstendig stue og spisestue, og eventuelle flere rom som er egnet til å studere eller å arbeide i stillhet, uten å forstyrre andre og uten å bli forstyrret.
Jeg forstår hvordan middelaldersk jeg er.
Jeg synes at disse fantastiske, moderne leilighetene gjør beboernes liv til et helvete. Inntrykket er at det er mange folk som er enige med meg.
Akk, så fantastisk. Et enormt rom - kombinert stue, spisestue og kjøkken -, den hele familien er sammen, hele tiden, det er såååååååååååå koselig!
Jeg bare lurer på hva som gjør det så fantastisk og så koselig.
Folk forstyrrer hverandre, med eller uten vilje. Det fører til stress. Stadig stress, for å være mer akkurat.
Leser man til eksamen, trenger man ro og stillhet rundt seg. DVS til og med små og ufrivillig bråk kan virke irriterende og distraherende.
(Man leser og så plutselig BANG!... - å nei, ingenting farlig, bare en CD etui som datt ned... fokuset er mistet, verdifull tid er tapt mens man prøver å få igjen fokuset. Etterpå, BANG!... igjen, å nei, det var bare musa som datt ned... og etter bare noen få slike tilfeldige BANG!...-er begynner man å fantasere om den endelige BANG!...-en som utsletter éns egen hjernestamme, slik at man skal aldri mer bli forstyrret og distrahert.)
Øver man enten å synge eller å spille et instrument, virker det forstyrrende i begge retninger.
Selv å høre en profesjonell artist øve kan være irriterende, og jeg er selvkritisk nok til å forstå at jeg ikke engang er i nærheten av å være en profesjonell artist. Å høre på forsøkene mine er sikkert ikke noe behagelig opplevelse. (Noen ganger kan jeg nesten ikke tåle meg selv, for å være ærlig! Synes synd på andre som må høre min progresjon som kan beskrives på følgende måte: "Jævla falsk... BRUTALT falsk... for fæn kan jeg ikke tro at det er mulig å være så falsk... å okay, nå er det litt mindre falsk enn før... heeeeiiii, nå begynner det å bli litt tåleligere... hmmmm, kanhende det er ikke helt håpløst?... NESTEN akseptabel!")
Men, det er like irriterende å bli forstyrret.
Kjøkkendør ser ut til å være en utdatert og gammeldags luksusvare i det siste.
Hvorfor trenger man en kjøkkendør når det er så fantastisk: du prøver å spille gitar og noen går ut for å lage seg smørbrod og en kopp kaffe, og lydene fra kjøkkenet gjør at du ikke hører hva du spiller! Du kan ikke gjøre noe annet enn å vente mens de er ferdige på kjøkkenet.
Enda bedre å sitte i matlukt for flere timer etter å ha spist middag.
Samme hvordan godt du lufter (det er spesielt spennende på vinteren når det er litt kaldere), samme hvordan nøyaktig du rydder, kan du nyte lukten av mat for resten av kvelden.
Jeg har ALLTID drømt om å bo i en restaurant!
Nei, seriøst: uansett hvordan man liker biryani, dhal og sabjee, liker man ikke å sitte i stua som lukter akkurat slik som et indisk spisested. Uansett hvordan man liker kinesiske woknudler, liker man ikke om den hele leiligheten har den samme lukten som en kinesisk take-away plass. Jeg vil gjerne ikke gå i detaljer om russisk/ukrainisk kålsuppe som jeg elsker og savner, men lukten er så aromatisk og gjennomtrengende at jeg finner det drastisk. Hva kunne kjæresten min - som hater den tingen - si?
Å, og for å snakke litt om lufting: det er ikke nok vegger for å bevare varmen.
Et så enormt rom er vanskelig å varme opp, og i det øyeblikket man slår ovnen av, senker temperaturen. DVS man kan velge mellom å sitte i tung matlukt eller å fryse ihjel (eller å ha helt umulige strømregninger).
Å ja. IKEA-møbler kommer til å hjelpe, kan man tro. Med disse fantastiske, praktiske og moderne Kallax-hyllene kan man separere de enkle områdene... er du naiv nok til å tro på at det er en bra løsning?
Kallax-hyller naturligvis ikke stenger ut lukt eller lyd. De ikke fungerer som vegg - på vinteren, hjelper de ikke ved å holde varmen. (Tenk om strømregningen igjen.)
Men, til gjengjeld, ser de ut som urneveggene i visse moderne gravlunder i USA og Østeuropa. Det kan hende at jeg er meget morbid og er altfor opptatt av døden, men hadde disse Kallax-hyllene blitt laget av betong, kunne man plassere urner på dem og dekke dem med marmorplater. Størrelsen er nettopp passende.
Det er en perfekt mangel på privatliv og personlige soner, slik at man prøver å sette opp sine grenser ved å ha hodetelefoner på hodet hele tiden, bare for å kunne utestenge bråk.
Det er skadelig: ikke bare skader det éns hørsel, ikke bare virker det distraherende når man leser eller arbeider (å høre på musikk for å utestenge støy), men også kan være farlig. Ikke bare irriterende at folk ikke hører deg når du sier noe - men hva om huset brenner eller innbruddstyver kommer og folk hører ingenting?
De sier at det er enda verre når det er flere generasjoner som bor i en slik "fantastisk moderne" leilighet.
Ja, kanhende det gir den nostalgiske følelsen av et langhus fra vikingalderen (der til og med husdyrene bodde i samme rommet med menneskene), men det er frustrerende om fjernsynet er på. Man har ikke noe annet valg enn å høre på filmen eller programmet som man ikke nødvendigvis er interessert i.
Det er frustrerende for de voksne - som eventuelt prøver å snakke sammen om et eller annet voksentema - at ungene leker og skriker rundt dem. Det er vanskeligere - om ikke umulig - å finne barnesikre løsninger og lagringsmetoder. Det kommer med enda mer stress.
Det fører til at folk forsvinner i badet - med en bok, et blad eller en mobiltelefon - for lange tidsperioder. Soverommet kan være en opsjon, ja, men siden det er små og ukomfortabelt, er det uegnet til noe som helst annet enn å sove.
Jeg har mange ønsker, de fleste av dem er umulige og jeg forstår at man er nødt til å ha realistiske ønsker istedet for å dyrke grandiøse fantasier.
Men mitt aller største ønske er et bosted med kjøkkendør, et bosted med selvstendig stue og spisestue, og eventuelle flere rom som er egnet til å studere eller å arbeide i stillhet, uten å forstyrre andre og uten å bli forstyrret.
Jeg forstår hvordan middelaldersk jeg er.
