![[personal profile]](https://www.dreamwidth.org/img/silk/identity/user.png){kind=small}
Først og fremst, siviliserte og følsomme mennesker synes ikke at å komme med plagsomme "spøk" er morsomt.
Morer du deg mens du krenker andre, er du ikke spøkefuglen du tror at du er. Du er tåpelig og svak. Du er en bølle. Du vil såre andre uten å kjenne konsekvensene, siden det var "bare en spøk".
Jeg går ut fra at du ville ikke more deg dersom en slik "vits" traff deg.
Og: nei. Man ikke lærer seg å ta en spøk.
Du kan ikke mene at man må takle å bli fornærmet, til og med må finne det morsomt.
Man må enten være en komplett idiot, en masochist, eller må ha enda verre selvrespekt enn en husnisse fra Harry Potter eventyrene, for å synes at å bli fornærmet er en bra vits.
Jeg tror ikke at det finnes et eneste menneske som ville ha en ærlig god latter sammen med en slik selvutnevnt spøkefugl.
Å lære seg å ta en spøk betyr at man lærer seg å svelge krenkelser og å akseptere at man er latterlig, haha, la oss le sammen av at jeg er en patetisk idiot, bruhahaha.
Ærlig talt, finnes det bare ett eneste menneske som sier "ja, slik definerer jeg humoristisk sans"?
Å lære seg å ta en spøk betyr at man blir til et frivillig mobbeoffer.
(Jeg vet om mange mobbeofre som prøvde å se det som en spøk og prøvde å le sammen med de andre... men "spøkene" ble gradvis grovere og grovere.)
Å oppleve det på ungdomsskolen er ille nok, men det er enda tristere å se visse folk som fortsetter å gjøre det som voksne.
Det er tåpelig gjort, og jeg synes at slike umodne mennesker må alltid konfronteres.
Selvrespekt begynner ved å utsi "dette var ikke morsomt."
Om klassens bølle er ikke betraktet som klassens spøkefugl, om det er ingen som sier "å nei, han er ikke en bølle, han har bare en bra humoristisk sans", må det være like uakseptabelt hos voksne.
Det er viktig at man passer på både andres og sin egen verdighet.
Morer du deg mens du krenker andre, er du ikke spøkefuglen du tror at du er. Du er tåpelig og svak. Du er en bølle. Du vil såre andre uten å kjenne konsekvensene, siden det var "bare en spøk".
Jeg går ut fra at du ville ikke more deg dersom en slik "vits" traff deg.
Og: nei. Man ikke lærer seg å ta en spøk.
Du kan ikke mene at man må takle å bli fornærmet, til og med må finne det morsomt.
Man må enten være en komplett idiot, en masochist, eller må ha enda verre selvrespekt enn en husnisse fra Harry Potter eventyrene, for å synes at å bli fornærmet er en bra vits.
Jeg tror ikke at det finnes et eneste menneske som ville ha en ærlig god latter sammen med en slik selvutnevnt spøkefugl.
Å lære seg å ta en spøk betyr at man lærer seg å svelge krenkelser og å akseptere at man er latterlig, haha, la oss le sammen av at jeg er en patetisk idiot, bruhahaha.
Ærlig talt, finnes det bare ett eneste menneske som sier "ja, slik definerer jeg humoristisk sans"?
Å lære seg å ta en spøk betyr at man blir til et frivillig mobbeoffer.
(Jeg vet om mange mobbeofre som prøvde å se det som en spøk og prøvde å le sammen med de andre... men "spøkene" ble gradvis grovere og grovere.)
Å oppleve det på ungdomsskolen er ille nok, men det er enda tristere å se visse folk som fortsetter å gjøre det som voksne.
Det er tåpelig gjort, og jeg synes at slike umodne mennesker må alltid konfronteres.
Selvrespekt begynner ved å utsi "dette var ikke morsomt."
Om klassens bølle er ikke betraktet som klassens spøkefugl, om det er ingen som sier "å nei, han er ikke en bølle, han har bare en bra humoristisk sans", må det være like uakseptabelt hos voksne.
Det er viktig at man passer på både andres og sin egen verdighet.
