![[personal profile]](https://www.dreamwidth.org/img/silk/identity/user.png){kind=small}
Jeg pleier ikke se på film særlig ofte; som regel, foretrekker jeg å lese bøker, men det eksisterer filmer som nyter kultstatus og er absolutt verdt å kjenne.
For å være ærlig, romantiske kjærlighetshistorier har aldri vært mine største favoritter, men det finnes unntak.
Corpse Bride er ett av disse unntakene.
Historien er svært morbid og mørk, men Tim Burton klarte å regissere det på sin vanlige - artige og søte - måte, slik at det fikk meg til å like det. Jeg bare lo gjennom hele filmen, til tross for at det er en tragisk historie.
Det er egentlig ikke bare en tragisk kjærlighetshistorie, men også en meget morsom karikatur av den hypokritiske viktorianske verdenen (som er fremdeles idealisert av så mange mennesker i dag).
De avdøde i underverdenen har fargerikere - og livligere - personligheter enn de levende men rigide, kjølige aristokratene og de nyrike parvenyene.
Og det gamle, vise alkimistskjelettet er blid, jovialisk og hjelpsom, noe som står i sterk kontrast med den bigotte anglikanske presten. Kanskje dette er min absolutt favoritt av den hele filmen! Vil gjerne ha en slik venn som dette skjelettet :}
Ekstra morsomt at det var ikke i planen at Victoria og Victor skulle like hverandre, men ved en tilfeldighet ble de forelsket i hverandre ved første øyeblikk. ("Tror du at jeg har noensinne likt din far?")
Emily er en utrolig snill jente. Jeg likte hvordan altruistisk hun virket ved enden, etter å ha forstått at hun skulle ikke stå i veien av Victor og Victoria sitt ekteskap.
For å være ærlig, romantiske kjærlighetshistorier har aldri vært mine største favoritter, men det finnes unntak.
Corpse Bride er ett av disse unntakene.
Historien er svært morbid og mørk, men Tim Burton klarte å regissere det på sin vanlige - artige og søte - måte, slik at det fikk meg til å like det. Jeg bare lo gjennom hele filmen, til tross for at det er en tragisk historie.
Det er egentlig ikke bare en tragisk kjærlighetshistorie, men også en meget morsom karikatur av den hypokritiske viktorianske verdenen (som er fremdeles idealisert av så mange mennesker i dag).
De avdøde i underverdenen har fargerikere - og livligere - personligheter enn de levende men rigide, kjølige aristokratene og de nyrike parvenyene.
Og det gamle, vise alkimistskjelettet er blid, jovialisk og hjelpsom, noe som står i sterk kontrast med den bigotte anglikanske presten. Kanskje dette er min absolutt favoritt av den hele filmen! Vil gjerne ha en slik venn som dette skjelettet :}
Ekstra morsomt at det var ikke i planen at Victoria og Victor skulle like hverandre, men ved en tilfeldighet ble de forelsket i hverandre ved første øyeblikk. ("Tror du at jeg har noensinne likt din far?")
Emily er en utrolig snill jente. Jeg likte hvordan altruistisk hun virket ved enden, etter å ha forstått at hun skulle ikke stå i veien av Victor og Victoria sitt ekteskap.
