![[personal profile]](https://www.dreamwidth.org/img/silk/identity/user.png){kind=small}
Prøvde mitt beste for å skape litt orden på hyllen over mitt skrivebord. Det er det som jeg har hittil oppnådd. Forhåpentligvis ikke altfor grandiøs, smaksløs eller narsissistisk, men kanskje gir et realistisk inntrykk om hvem jeg er.
Ehhem, er det noe som helst annet som jeg kan snakke om enn gitar og musikkteori?
Det er en ting om mollpenta-skalaene som ingen har fortalt meg - slik utarbeider man en mollpenta med hvilken som helst grunntone.
Etter grunntonen av mollpenta, kommer grunntonen til durkomplementer. For eksempel, hvis vi er i F-moll, blir det Ass. Etterpå kommer den subdominante mollpartneren - i F-moll, blir det B - og dominante mollpartneren - i F-moll, blir det C - og etterpå grunntonen til durpartneren av den dominante moll! Altså Ess. Det vil si en F-moll penta skal se slik ut:
F-Ass-B-C-Ess-F
Vil du videreutvikle det til blues skala, må du plassere den "blå" note mellom subdominant og dominant mollpartnernes grunntoner.
I F-moll, blir det
F-Ass-B-H-C-Ess-F
Dette kan gjøres med hvilken som helst grunntone. Jeg ble lei av at øvelsene er alltid utarbeidet til A-moll penta i lærebøkene så måtte jeg finne ut hvordan disse kan gjøres i andre fortegn.
Når jeg fortalte denne idéen til en venn jeg pleier å øve sammen med, følte jeg meg svært pinlig - jeg trodde at det var så enkelt at alle unntatt meg var allerede klare over det. Men jeg fikk vite at han ikke oppdaget dette mønsteret heller - og han er utmerket flink til teori og tonearter. Så er det kanskje ikke så grunnleggende som jeg trodde?
Ehhem, er det noe som helst annet som jeg kan snakke om enn gitar og musikkteori?
Det er en ting om mollpenta-skalaene som ingen har fortalt meg - slik utarbeider man en mollpenta med hvilken som helst grunntone.
Etter grunntonen av mollpenta, kommer grunntonen til durkomplementer. For eksempel, hvis vi er i F-moll, blir det Ass. Etterpå kommer den subdominante mollpartneren - i F-moll, blir det B - og dominante mollpartneren - i F-moll, blir det C - og etterpå grunntonen til durpartneren av den dominante moll! Altså Ess. Det vil si en F-moll penta skal se slik ut:
F-Ass-B-C-Ess-F
Vil du videreutvikle det til blues skala, må du plassere den "blå" note mellom subdominant og dominant mollpartnernes grunntoner.
I F-moll, blir det
F-Ass-B-H-C-Ess-F
Dette kan gjøres med hvilken som helst grunntone. Jeg ble lei av at øvelsene er alltid utarbeidet til A-moll penta i lærebøkene så måtte jeg finne ut hvordan disse kan gjøres i andre fortegn.
Når jeg fortalte denne idéen til en venn jeg pleier å øve sammen med, følte jeg meg svært pinlig - jeg trodde at det var så enkelt at alle unntatt meg var allerede klare over det. Men jeg fikk vite at han ikke oppdaget dette mønsteret heller - og han er utmerket flink til teori og tonearter. Så er det kanskje ikke så grunnleggende som jeg trodde?
