Min favorittdag

Bursdagen av min favoritt gitarvirtuos engel.

Jeg lærer meg ubeskrivelig mye av de tingene han komponerte. Helt overraskende at vi ser ut til å snakke det samme språket i musikk, jeg kan følge tankemønstrene hans uten vanskeligheter! Skulle ønske jeg kunne ha gitartimer med ham.
Ikke bare var han genial, men jeg kan resonere usedvanlig godt på tingene hans (til tross for at det er mange andre gitarister som jeg ser opp til).



Grunnen til at jeg liker dette bildet av ham er: bare se på hendene hans! Å gripe denne enkle F#5 på en så rutinert og elegant vis (alle som øver gitar sammen med meg vet hvordan notorisk elegansefiksert jeg er) røper at å kalle ham "en ekte pro" ville være en ydmykende eufemisme.
Og, ja, kjære unger, slik holder man plekteren. (Når jeg øver sammen med andre folk, erfarer jeg at å få dem til å holde plekteren på den rette måten er en utfordring.) En engel vil, selvfølgelig, ikke miste den riktige holdningen - selv om det er åpenbart at han er sliten og er omtrent lei av den hele konserten.

Det føles veldig hjertevarmende å se at det er hundrevis - kanskje tusenvis - av mennesker som lærer seg å spille gitar OG nevner denne engelen som sin Nr. 1. inspirasjon.
Han ville sikkert glede seg over det!