Er du frustrert nok til å spise en kopp?

Motivert av ærlig innsikt og introspeksjon, søkte jeg nervevrakrelaterte innhold på internettet.

Det er det som jeg har funnet.

En slik kopp kunne være et ideellt middel til å uttrykke min personlighet, samt å vise hvordan "velutviklede" mine sosiale kompetanser er. Slik kan jeg uttrykke hvor mye behov jeg har til oppmerksomhet.

For at man skal forstå når man har tillatelse og lov til å snakke til meg, må man både kjenne til koppen og vitne at jeg spiser den opp med god matlyst, sannsynligvis for å kanalisere min ubrukte aggressjon.

Dette er allerede en forutsetning til en viss grad av tillit, siden nevrotiske sosiofob'er pleier ikke spise kopper mens andre ser det.

Før jeg fant denne koppen var jeg i ferd mot å eksplodere ut av frustrasjon.
Men nå ler jeg.

Fordi spørsmålet er ikke bare "hvordan alvorlig nevrotisk må man være for å spise kopp?", men også "hvordan alvorlig nevrotisk må man være for å være i stand til å kommunisere bare etter å ha spist den?"

Og, naturligvis: ser du denne koppen i uspist tilstand - ikke en eneste korn som mangler -, må du ikke snakke til meg. Ganske enkelt.