Vet ikke...

...hva soloer av Chris Impellitteri gjør med meg, men her sitter jeg i en euforisk tilstand og har lyst til å gråte, ut av ren eufori.
Fyren er livsfarlig. Absolutt positivt farlig.

Å ja, og han er en uhelbredelig RR-fan, akkurat slik som jeg. Det overrasker meg ikke.
For en veldig lang tid, hadde jeg ubeskrivelig pinlige følelser for å være en så hysterisk fan... men etterpå, fikk jeg vite at min absolutt favorittgitarist var - og fremdeles er! - den største inspirasjon til mange andre gitarister som jeg ser opp til. Det fikk denne pinlige følelsen til å bli gradvis mildere og tåleligere... men nå, med Impellitteri, er det helt borte.