Siden jeg har luksusproblemer, maler jeg.

Har funnet på at den middelsblå kommoden, med sin myke fargenyanse, er absolutt noe for jenter. Og jeg er ingen jente. En hvit kommode ville være mer akseptabel og mer kjønnsnøytral, tenkte jeg.

Han som gjør seg så skyldig i giftig maskulinitet må betale prisen, ja. Og prisen er en del akrobatikk for å rekke kommodens indre kanter. Og å gå omkring med hvite flekker på hendene - kanskje de lar seg fjernes med sandpapir.

Et lag med farge i dag, og etter en 20 timers ventetid, skal det være et lag til. Og 20 timers ventetid igjen, før kommoden kan tas i bruk igjen.



Ihvertfall jeg ikke kjeder meg på langhelg. Noe spennende å se frem til, mens jeg forstår at jeg egentlig fortjener å bli banket opp, for å være så mannssjåvinistisk at en jentefarget kommode gjorde meg misfornøyd.